Kjøtt av kastrert råne. Biffstrimler fra ku. Grillpølser av hønsekjøtt. Hest. Og purkepølse! Hvis du tror du aldri har spist noe slikt, er du trolig rundlurt.

Aftenposten 15.11 2009.

Sau blir til får. Gris til svin. At ord er makt, er det få som tviler på. Men valg av ord kan og så avgjøre hva som selger.

Husdyr utsettes for dette i større grad enn andre. Derfor er det lite samsvar mellom hvordan dyr klassifiseres før de føres inn i slaktebilen og hva de ender opp som i kjøttdisken. Med få unntak døpes de om.

Kuer blir hetende storfe. Mer overraskende er det kanskje at arten hest nesten forsvinner helt etter å ha blitt tappet for blod og partert.

Inne i vakuumpakket plast kalles død hest for «dyrekjøtt». Bare en og annen biff på dyre restauranter og spekepølse kan spores tilbake til «Sugarcane Hanover» og andre hingster.

Det stopper ikke der. De som tror at det bare er mennesker som diskrimineres ut ifra kjønn og alder, tar grundig feil. I dyreriket er visse kjønn og aldersgrupper høyere rangert enn andre.

Hankjønn selger best.

Okse er positivt ladet. Selv om både kuer og okser kalles storfe etter døden, gjenoppstår overraskende mange okser når prislappen settes på. Derfor er mang en «oksestek» fra ku å få kjøpt. De kommer ikke fra transvestitter.

Noe av det møreste kjøttet – mørbradstek (et mørt stykke øverst på låret) selges svært ofte som et stykke kjøtt fra et kjønnsnøytralt dyr. Det gjelder for all del ikke å assosiere biffen med en død ku. Og når halen er skilt fra skrotten, blir halene fra både okse og ku til «oksehale.» Det finnes jo ingen oppskrifter på «kuhalesuppe»!

Selv om mange eldre kuer ender opp som kjøttdeig (av storfekjøtt selvsagt), mener mange kokker at kjøtt fra eldre, litt fet ku er både saftig, mørt og smakfullt. Men gammel ku er definitivt ikke å oppdrive, hverken på restaurantenes menyer eller i kjøttdiskene.

Kviger – kuer som ikke har kalvet – har jevnt over det møreste biffkjøttet, men i butikkene er det umulig å få tak i kvigefilet. Også de ender som storfe – hvis de ikke «opphøyes» til okse.

Rett skal være rett, det er ikke alle okser som markedsføres som det de er heller. Selv om kjøttbransjen i fjor sendte 378tonn kjøtt fra kastrater ut i butikkene, ble ikke merkingen deretter.

Men – er man stor, rødbrun, spraglete og har horn, gjelder det altså i all hovedsak å være hankjønn.

Svinaktig god purke.

Er man mindre, lyserød og assosieres med influensa, markedsføres ikke hannen. Alle som har smakt svinekoteletter med brunstsmak, forstår det. Uansett hvor lenge man surrer dem i «Côtes du Rhône» eller uansett mengde pikant krydder, forsvinner ikke smaken.

De rånene som slaktes og havner i kjøttdisken i en eller annen pølse, er imidlertid kastrert. Men hvem har funnet noe som helst laget av galtekjøtt?

Purkenakke (uttales svinenakke) er råvare i ekstra smakfullt pålegg. Årsaken er at det faktisk er mer smak i purkene enn i både unggriser og råner. Av den grunn havner også mange purker i pølsekvernen.

Mange kilometer med medisterpølse som selges unna før jul, kunne med andre ord vært kalt purkepølse med ister. (Ister er det hardeste fettet på grisen – hvitt og minner litt om talg). Men dersom medisterpølsen hadde hatt betegnelsen purkepølse på etiketten, ville de fleste valgt pinnekjøtt på julaften.

Smale er sau.

Pinnekjøtt stammer fra arten sau – dyr med et fårete blikk – som får hodet kappet av og solgt som smalahove. Den sistnevnte betegnelsen skyldes at sau heter smale på vestlandsk.

Men ellers er dyr fra denne slekten lettest å markedsføre som lam – gjerne som stek. Lamme lår bør du skygge unna – de kan jo komme fra hvilket som helst dyr – det eneste man vet om dem, er at de som selger dem, er dårlige i norsk rettskrivning. Strengt tatt er det kun lam som kan selges som det. Har lammet overlevd en vinter, slaktes det som ungsau, og blir til får – gjerne i kål – enten det dreier seg om søyer eller vær. Det meste av pinnekjøttet kommer fra lam – men noen ribbeinsbrudd fra sau selges også som pinnekjøtt.

Men det er ingen som selger fårepølser eller fenalår, som reklamerer med at kjøttet kommer fra en vær. Værballer – en nasjonalrett på Island – kommer kun fra hannen. Der blir ingen lurt.

Dyr med hønsehjerne.

Verre er det med hønene. De betegnes nå som «biprodukt» av eggproduksjonen. Slaktede høner har gjort sitt. De har lite kjøtt på bena og brukes i stadig mindre grad til kjøtt.

Dette var annerledes før, da man hadde kombihøner som både verpet og hadde nok brystmuskler o.a. igjen til å havne i frikasseen.

De hønene som kommer på markedet i dag, betegnes som gourmethøner og er mødre til en generasjon med kyllinger. Ifølge kjøttbransjen slaktes de sammen med kalkun, fordi de er så store. Det rare er at mange av disse hønene også «omdannes» til kalkun på den samme slaktelinjen.

Prior karbonader av «kalkun» inneholder bare dobbelt så mye kalkun som høne. Det samme gjør kjøttboller av «kalkun». Også grillpølser av «kalkun og kylling» inneholder en del hønsekjøtt.

Og hvem vet? Kanskje noe av dette hønsekjøttet egentlig er kvernet hane. Det ble slaktet 76 tonn hane i 2008. Kykeliky! Eller var det goble, goble?

MARY ROBINSON VIL HA NY VERDENSORDEN:

- Det er en fare for at vi får alt om igjen

FRYKTER NYE NEDGANGSTIDER: Irlands tidligere president Mary Robinson er bekymret over det økende gapet mellom rike og fattige.

–Det virker som vi ikke har tatt noen lærdom av finanskrisen, sa Irlands tidligere president Mary Robinson da eks-statsledere fra hele verden var samlet i Madrid. Målet er ambisiøst: De vil konstruere en ny verdensorden.

–Troen på at markedet vet best, er nå død. Vi lever nå i multilateralismens tid, ikke noe land er så mektig at det kan løse krisen alene. Men jeg tviler på at vi har tatt alvoret inn over oss: Vi har vært passive med hensyn til reformer, det er stort sett business as usual. Det er en veldig vanskelig verden vi går inn i nå, sa FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan på konferansen i den såkalte Madrid-klubben. Klubben regner seg selv som et kraftverk av ekspertise for dagens politiske ledere.

Ny politikk

Der ba mer enn 30 tidligere statsledere og 70 eksperter fra hele verden om en revolusjonerende, ny verdenspolitikk.

Konferansen ble åpnet av det spanske kongeparet, og blant deltagerne var Italias tidligere statsminister Romano Prodi, Irlands tidligere statsminister Mary Robinson og president for Europaparlamentet Jerzy Buzek, samt en rekke tidligere presidenter fra Latin-Amerika og Afrika. Som eneste skandinav var tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik med.

Kampklare

Stemningen var både dyster og kampklar, og det manglet ikke store erklæringer.

–Vi lever i slutten av en epoke og begynnelsen på en ny. Nå blir staten sett på som løsningen for å fremme reelle, radikale endringer. Krisen har bekreftet at verden er én stat; en handlekraftig stat som ikke bare regulerer markedet, men som er sterk nok til å fremme demokrati og globalt økonomisk samarbeid, og håndtere problemer som klimaendringer, fattigdom, migrasjon og terrorisme, mente Manuel Chaves, visestatsminister i den spanske regjeringen.

Én verden

Forsamlingen var enig om at markedet må være forutsigbart, og det må overvåkes og reguleres. Flere advarte mot å vende tilbake til proteksjonisme og mindre demokrati, og minnet om diktaturene som fulgte etter den store depresjonen på 1930-tallet.

–Demokrati er det eneste systemet som kan overvinne krisen, sa spanskekongen Juan Carlos til forsamlingen.

Bekymret

Mary Robinson, ekspresident i Irland, tidligere høykommisjonær for menneskerettigheter i FN og visepresident i Madrid-klubben, er bekymret.

–Vi ser gamle vaner vende tilbake, som bankenes utdeling av bonuser. Jeg er bekymret. Det er en fare for at vi får alt om igjen, det virker som vi ikke har tatt noen lærdom av finanskrisen, sier Robinson til Aftenposten. Hun fastslår at gapet mellom rike og fattige land øker.

–Og de rike landene sier de har nok med å redde seg selv nå, sier hun.

Madrid-klubben er ingen prateklubb, sier Kjell Magne Bondevik.

Siele Rotich Baliach ble internert under kummerlige forhold i 20 måneder. Men han elsker fortsatt USA. Nå starter han med blanke ark i New York.

Rundt 400.000 papirløse immigranter sitter bak lås og slå i USA, noe private selskaper tjener store penger på. Kenyanske Siele Rotich Baliach satt fengslet i 20 måneder og opplevde vold, plassmangel og dårlig mat. Han hadde bodd 21 år i USA.

Dagsavisen 11.11 2009.

Fra Liberty Island utenfor New York City hilser frihetsgudinnen immigranter velkommen til USA med ordene «Give me your tired, your poor, your huddled masses yearning to breathe free» – gi meg dine slitne, dine fattige, dine kuede folkemasser som lengter etter å puste fritt. Men i dag lever over elleve millioner mennesker ulovlig og uten papirer i USA. Og hvert år blir rundt 400.000 av dem arrestert.

Som kenyanske Siele Rotich Baliach, blir de aller fleste satt bak lås og slå mens saken deres blir behandlet. 70 prosent av immigrantene blir satt i fengsler og sentre drevet av private selskaper. Siele Rotich Baliach forteller Dagsvisen om en hverdag med vold, plassmangel og dårlig mat.

– Vi ble behandlet som hunder, og satt sammen med voldsforbrytere. Men vi er ikke kriminelle, sier Siele Rotich Baliach til Dagsavisen.

VANT FRAM

Baliach hadde bodd i USA 21 år da immigrasjonsmyndighetene stoppet ham på et tog på vei til New York. Han sier han og familien forfølges av et korrupt kenyansk regime, og at det er for farlig å dra tilbake. 39 år gamle Baliach visste at han brøt amerikansk lov, men var ikke forberedt på behandlingen han skulle få av immigrasjonsmyndighetene.

– Jeg eide et plateselskap og levde et godt liv. Plutselig satt jeg i fengsel, uten noen kontakt med omverdenen. Jeg trodde aldri jeg skulle se himmelen igjen, sier Baliach.

I løpet av 20 måneder var han innom seks forskjellige fengsler. De fleste drives av private selskaper, som med jevne mellomrom får krass kritikk fra menneskerettighetsgrupper som Amnesty International og Organisasjonen for Amerikanske Stater (OAS). Siele Baliach er sjokkert over måten de private selskapene operer på.

– Vi ble sendt fra fengsel til fengsel uten forvarsel og uten advokat. De som jobber der tjener minstelønn, og har ikke kompetanse. Og de tjener på å holde oss innesperret så lenge som mulig, sier Baliach.

PRIVAT PROFITT

I hundrevis av fengsler og sentre over hele USA sitter rundt 400.000 immigranter og venter på at saken deres behandles. Noen er hele familier som er pågrepet uten papirer, andre er lovlige immigranter som har begått lovbrudd og skal sendes ut. Nesten 70 prosent av dem blir passet på av private selskaper.

Et av verdens største sikkerhetsselskaper, GEO Group, driver varetektsfengselet der Siele Rotich Balach satt i 18 måneder. GEO Group driver 50 slike sentre i USA, og ett på USAs Guantanamo-base på Cuba. Selskapet la nylig fram gode tall, til tross for finanskrise og tomme lommebøker i resten av landet.

Og direktør Goerge Zoley forventer gode år for selskapet framover. – Vi er godt posisjonert til å dra fordel av den store etterspørselen, sa han nylig etter å ha lagt fram et forventet årsoverskudd på 1,14 milliarder dollar i 2009. For immigranter vil aldri slutte å komme til USA. Etterspørselen vil alltid være der.

SAKSØKER

Siele Rotich er rasende på selskapet han sier behandler mennesker som dyr.

– Det var som en konsentrasjonsleir. Ingen visste hva som skulle skje med oss, vi var stuet sammen som kveg, og ble banket opp helt uten grunn, sier han.

Nå saksøker han selskapet GEO group for misbruk og vold. I en e-post til Dagsavisen svarer kommunikasjonssjef Pedro Paez at selskapet aldri svarer på anklager mot dem. Kritikere anklager selskapene for å holde på immigrantene lenger enn nødvendig fordi de tjener penger på dem. Ifølge detentionwatch.com, tjener private selskaper 99 dollar per immigrant per døgn.

Nylig varslet Obama en slutt på praksisen med å sende immigranter i fengsel sammen med kriminelle.

– Vi arvet et dårlig system fra den tidligere administrasjonen, sier talsmann for Det hvite hus, Matthew Chandler, til New York Times.

Obama-administrasjonen sier de vil prøve å unngå sette ikke-kriminelle i fengsel, og at de ser på andre muligheter for å endre dagens omstridte system.

STARTER PÅ NYTT

Siele Rotich Baliach håper endringene kommer fort. Selv fant han flere juridiske feil i saken sin, og slapp ut 20 måneder etter at han ble arrestert i New York.

– Jeg sto på gata i Texas, nesten helt ved Mexico-grensen, uten så mye som en dollar i lomma. Men jeg var fri, sier Baliach.

Han kom seg tilbake til New York, er fortsatt patriotisk, og elsker USA.

– Dette er det beste landet i verden. At jeg er en fri mann nå, viser at systemet fungerer på et vis, men man må kjempe hardt. Måten de behandler immigranter på er ikke USA verdig. Dette landet ble bygd av innvandrere, sier Baliach.

Pågripelsen av en terrormistenkt bosetter har skapt ny frykt for at fanatiske israelere vil gå langt for å hindre fred og forsoning med palestinerne.

Aftenposten 08.11 2009.

Israelsk politi pågrep i oktober den 37 år gamle amerikanskfødte bosetteren Yaakov Teitel, i israelske medier omtalt som «den jødiske terroristen».

Teitel var i ferd med å henge opp plakater med teksten «Død over sodomittene» i et ultraortodokst nabolag i Jerusalem da han ble pågrepet.

I avhør har han tilstått å ha drept to palestinere, en drosjesjåfør og en gjeter, på 1990-tallet. Ifølge sin egen forsvarer hevder han å være «herrens utsending» som bare har fulgt Guds befaling.

 

Drap og terrorbomber

Politiet mistenker også firebarnsfaren for å ha drept to israelske politimenn på den okkuperte Vestbredden tidligere i år.

De to politimennene ble skutt og drept fra kloss hold gjennom sidevinduet på bilen de satt i, og militante palestinere fikk skylden for drapene.

Teitel anklages samtidig for å ha stått bak minst ti andre terroraksjoner de siste tre årene, blant dem drap på palestinere og angrep mot venstreorienterte israelere, homofile og kristne.

Flere er såret i angrepene, blant dem en 15-år gammel kristen israeler og den israelske professoren Zeev Sternhell, som ble hardt skadd av en bombe.

 

Følges tett

Den israelske sikkerhetstjenesten Shin Bet har lenge holdt et våkent øye med høyreekstreme bosettere og ultraortodokse, og de har gjentatte ganger advart mot faren for at de skal gripe til terror.

Shin Bet mistenker blant annet folk fra disse miljøene for å ha stått bak en rekke uoppklarte drap og angrep på palestinere på Vestbredden de siste årene, og pågripelsen av Teitel kan være begynnelsen på en større opprulling.

Blant de uoppklarte terrorangrepene er trippeldrapet på en palestinsk familie i 2001. Drapene skjedde året etter at Teitel permanent slo seg ned i området. Det yngste offeret var en tre måneder gammel baby, men gjerningsmannen, som ifølge øyenvitner var iført jødisk kalott, ble aldri pågrepet.

 

Medskyldige?

En av Teitels naboer i bosetningen Shvut Rachel på den okkuperte Vestbredden, Yossi Spinoza, ble pågrepet denne uka, mistenkt for å ha samarbeidet med Teitel.

Avraham Richland, som har nære bånd til den forbudte jødiske terroristgruppen Kahane Chai, skal også ha hatt nær kontakt med Teitel. Richland ble pågrepet i forbindelse med et angrep mot en buss nord i Israel i 2005, som kostet fire palestinere livet.

Mistanken om at Teitel langt fra opererte alene, styrkes av at han hadde importert nok våpen fra USA til å utruste en hel kommandogruppe.

Dette våpenbeslaget knyttes av israelsk politi til den pågrepne Yaakov Teitel.

Terrornettverk

Israelske kommentatorer har for lengst trukket parallellen med Kahane-tilhengeren Baruch Goldstein, som massakrerte 29 palestinere i en moské i Hebron i 1994, og Yigal Amir som skjøt og drepte statsminister Yitzhak Rabin under et fredsmøte året etter.

Frykten er at Teitel kan være del av et større jødisk terrornettverk, som det som på 1980-tallet gjennomførte attentater mot palestinske ordførere, plantet bomber på busser og planla å sprenge Klippemoskeen i Jerusalem.

Senest i 2003 rullet Shin Bet opp en slik jødisk terrorgruppe. Gruppa hadde planer om å sprenge flere palestinske skoler på Vestbredden i lufta.

”Religionsfrihet er også frihet fra religion” heter det i en ny annonsekampanje fra Human-Etisk Forbund. Nå skal aldershjemmene, sykehusene og barnehagene til pers.

Fritanke.no 03.11 2009.

Kristne andakter hører ikke hjemme i fellesarealene på et aldershjem, mener Human-Etisk Forbund.

De siste årene har kampen mot statskirkeordning og religiøs påvirkning i skolene tatt det meste av oppmerksomheten for Human-Etisk Forbund. Nå har disse sakene lagt seg litt, og da er det klart for nye livssynspolitiske kamper.

I en ny annonsekampanje tar forbundet opp forholdene ved landets aldershjem, sykehus og barnehager. For disse fellesområdene er slett ikke livssynsnøytrale, ifølge forbundet. På aldershjemmene bes det bordbønn og holdes andakt i fellesarealene, og på sykehusene er det presten som stiller opp hvis man ”trenger noen å snakke med”.

Fellesnevneren for kampanjen er de områdene der det offentlige i praksis utøver religion overfor personer som av ulike grunner ikke kan komme seg unna. Annonsene har titlene ”Når du er for gammel til å kjempe imot”, ”Når du er for syk til å si ifra” og ”Når du er for liten til å være kritisk”.

– Mennesker som trenger hjelp fra det offentlige må ofte ta religiøs påvirkning med på kjøpet. Mange steder er det ikke mulig å velge bort religiøs påvirkning i barnehager, rusomsorg og eldreomsorg, heter det i annonseteksten.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Den offentlige førstelinjetjenesten skal være livssynsnøytral, også sykehusene, konstaterer Human-Etisk Forbund.

En ny vri
Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, understreker at denne kampanjen ikke egentlig representerer noe nytt fra Human-Etisk Forbund, men at man nå ønsker å få mer oppmerksomhet om andre deler av forbundets politikk.

– Mange erfarer at disse områdene ikke er livssynsnøytrale. Noen steder får ikke foreldre plass i andre barnehager enn den religiøse. Da er man tvunget til å akseptere kristen forkynnelse overfor sine barn. Noen aldershjem serverer ikke øl, fordi de er kristne. Andre steder okkuperer religionen fellesarealene slik at det i praksis blir umulig å velge den bort, sier hun.

Mile forteller at forbundet lenge har hatt i prinsipprogrammet at den offentlige førstelinjetjenesten skal være livssynsnøytral.

– Når en del av kampsakene vi har konsentrert oss om de siste årene har kommet over i en ny fase, er det nå mulig for oss å ta opp en del av de andre tingene i vårt prinsipprogram, sier generalsekretæren.

– ”Religionsfrihet er også frihet fra religion” heter det i annonsene. Er forbundet i ferd med å bli litt skarpere i kantene?

– Jeg vet ikke om jeg vil kalle det skarpere. Vi har jo ment dette hele tiden. Men det er en litt annen vri enn vi har hatt før, sier Kristin Mile.

De første helsides annonsene kommer i VG og Dagbladet førstkommende helg. De vil gå i disse to avisene hele neste uke og påfølgende helg.

– Hvis den eneste barnehagen du får plass i er kristen, har du ikke noe annet valg enn å akseptere kristen påvirkning overfor ditt barn, sier HEFs generalsekretær Kristin Mile.

Se alle HEF-annonsene i pdf-format:

• Eldreomsorg-annonse i helsideformat
• Eldreomsorg-annonse i mindre format
• Sykehus-annonse i helsideformat
• Sykehus-annonse i mindre format
• Barnehage-annonse i helsideformat
• Barnehage-annonse i mindre format

Ivan Caperchi, Maria Antonietta Cannizzaro og Elena Lullo patruljerer en gate i Roma når en dame kommer. ¿ Det var slike mennesker som dere som drepte min far under krigen. Fascister, roper hun og løper videre.

Fascistdiktatoren Mussolinis svartskjorter skapte frykt i den italienske befolkningen i mellomkrigstiden. Nå har brunskjorter begynt å patruljere gatene – med Berlusconis velsignelse.

Aftenposten 31.10 2009.

Seydovic (41) traver frem og tilbake over stuegulvet. Klarer ikke å slappe av. Datteren Paula (11) skulle ha vært hjemme for et par timer siden, og det er allerede blitt mørkt.

–Hun kommer sikkert snart, beroliger kona Sultiama (40).

–Hva om hun er blitt slått ned eller er blitt stoppet av borgervernet, sier Seydovic.

Den lille familien bor i et lite plankeskur i en romleir (sigøynerleir) i utkanten av den italienske hovedstaden. Forrige måned ble en nabojente stukket ned av en gjeng nynazister. De siste månedene har det vært en rekke slike angrep i Italia.

Fascisthilsen

På den andre siden av Roma, i den rike bydelen Parioli, gjør Maria Antonietta Cannizzaro fascisthilsen.

–Vi må forsvare Roma mot sigøynere og ulovlige innvandrere. Flertallet av dem er voldtektsforbrytere og tyver, freser hun.

Cannizzaro er president for det høyreekstreme partiet MSI. Partiet har opprettet et eget borgervern som det kaller Nasjonalgarden. De har nå 2500 medlemmer som patruljerer gatene i mange italienske byer.

–Det kryr med utlendinger som voldtar og stjeler; Romas gater er ikke lenger sikre, og det vil vi gjøre noe med, sier partimedlemmet Ivan Caperchi.

–Særlig er sigøynerne ille; det er et tyvaktig folk, legger partikollega Elena Lullo til.

De tre borgervernsaktivistene gjør en ny fascisthilsen før de begynner å patruljere.

Kontroversielt

Italia har nå legalisert borgervern, noe som har vært svært kontroversielt. Vedtaket er blitt kritisert av kirken, menneskerettighetsorganisasjoner og politiet.

Politiet mener at borgervernet skaper forvirring om hvem som er ansvarlig for lov og orden i samfunnet, og at de ikke er trent til å takle vanskelige situasjoner. Kritikere fremholder også at mange som blir med i borgervernet, er «rasistiske bøller» som trakasserer innvandrere.

Særlig uniformene de bruker har skapt furore. Flere sammenligner dem med de fascistiske svartskjortene som terroriserte diktatoren Mussolinis motstanderne på 1930-tallet. Det nye borgervernet har fått navnet «ronde», mens svartskjortene var kjent som «ronde nere» eller «camicie nere».

Uniformen består av svart bukse, brun skjorte, svart slips. I likhet med Mussolini og fascistene bruker de romerske symboler: den romerske ørnen – som anses som et fascistisk symbol – og påskriften SPQR – senatus populusque romanum – Senatet og Romas folk, et slagord fra Romerriket.

–Vi bruker romerske symboler som et tegn på makt og sikkerhet, sier Cannizzaro.

Påtalemyndigheten i Milano har begynt å etterforske gruppen fordi fascistiske og nazistiske symboler er forbudt i Italia. Det har ikke stoppet dem fra å patruljere gatene i den omstridte uniformen.

Forsvarer

Statsminister Silvio Berlusconi er en varm forsvarer av borgervernet, og lovendringen er drevet frem av innenriksminister Roberto Maroni fra det innvandrerskeptiske partiet Lega Nord.

I flere år har partiet organisert borgervern i norditalienske byer i områder der det bor mange innvandrere. Innenriksministeren fremholder at disse patruljene hjelper politiet med å gjøre jobben sin, og at de har instruks om å ringe politiet hvis det skjer noe.

–Borgervernet er et nødvendig svar på italienernes bekymring for egen sikkerhet, jobber og identitet, sier Maroni – som viser til at utlendinger er overrepresentert i fengslene og kriminalitetsstatistikken.

September 2009

Forrige måned tok senegaleseren Makhtar (40) en kopp kaffe på en liten kafé i Tor Bella Monaca, et arbeiderklassestrøk i utkanten av Roma. 40-åringen drev en salgsbod på et marked, og hver måned sendte han mesteparten av pengene han tjente, til kona og de tre barna i hjemlandet.

Da han kom ut fra kafeen, sto det en ungdomsgjeng der.

–Har du en sigarett, spurte en ung mann.

–Nei, svarte Makhtar.

Da hoppet gjengen på ham; de la ham i bakken, og sparket og slo ham. Makhtar forsøkte å gjøre motstand, men til slutt lå han urørlig i en blodpøl, forteller vitner og venner som Aftenposten har snakket med. Makhtar døde senere av skadene. I en lokalavis sto det bare en liten notis.

–Hver dag blir innvandrere angrepet, trakassert og slått ned av rasistiske gjenger. Jevnlig blir folk drept, forteller Sanghare Souleymane, nasjonal koordinator i organisasjonen Anolf. Organisasjonen har 112 kontorer over hele Italia og bistår innvandrere med blant annet juridisk hjelp.

Souleymane kom fra Senegal for 20 år siden. Den gangen trengte han ikke visum for å reise til Italia.

–Folk var åpne og hyggelige, og de var ikke redde for innvandrere. De siste årene har det snudd helt rundt. Hvis du har annen hudfarge, blir du automatisk sett på som kriminell av mange mennesker.

Han forteller at intoleransen og rasismen har økt i takt med finanskrisen og den stigende arbeidsledigheten.

–Ofte er det unge italienere uten jobb og utdannelse som går til angrep, og ofrene er som regel vellykkede innvandrere. Etter at Giovanna Reggiani ble drept, har det i perioder vært hysteriske tilstander.

Brutalt drap

For to år siden ble den italienske kvinnen Giovanna Reggiani drept i Roma. 47-åringen som var gift med en marineoffiser, var på vei hjem om kvelden da hun ble angrepet av en rumener. Han stjal de få pengene hun hadde, forsøkte å voldta henne og mishandlet henne så kraftig at hun knapt var til å kjenne igjen. Hun døde senere av skadene.

Drapet fikk kraftige reaksjoner i Italia, og mediene rapporterte om «sigøynerudyret». Ulike borgerverngrupper tok hevn. Fire rumenere som tigde i sentrum av Roma, ble brutalt slått og stukket ned. Over hele Italia ble hjemmene til innvandrere stukket i fyr.

For noen uker siden ble en papirløs inder banket opp og satt fyr på i utkanten av Roma, og i Milano ble en afrikaner drept med en jernstang av en butikkeier som hevdet at han hadde stjålet en pakke kjeks.

I Napoli gikk det rykter om at en kvinne av romfolket hadde stjålet et spedbarn. En borgervernsgjeng gikk da til aksjon og angrep en romleir. De satte fyr på campingvognene, banket opp og jaget menneskene som bodde der. Da innenriksminister Maroni fikk høre om hendelsen, ristet han oppgitt på hodet:

–Slikt skjer når sigøynere stjeler barn.

Lettelse

I romleiren i utkanten av Roma puster Seydovic lettet ut når datteren Paula kommer hjem. Moren løper og omfavner datteren.

–Vi har vært så redde for deg, sier Sultiama mens tårene triller nedover kinnet hennes.

–Hver eneste uke er det noen romfolk som blir angrepet av rasister. Derfor er vi så redde for henne, forklarer Seydovic.

Familien bor i én av de eldste romleirene i Roma. Her bor folk i plankeskur og falleferdige campingvogner. Over alt er det søppel og møbler ligger slengt. Småbarn løper rundt, mens unge jenter bærer spedbarn på armen.

Seydovic ønsker bare å leve i fred med familien sin, men han sier at det er blitt vanskeligere de siste par årene.

–Vi får skylden for all kriminalitet. Selv om det var en rumener som sto bak drapet på den kvinnen for to år siden, ga italienerne romfolket skylden. De blander alltid sammen romfolk og rumenere, sier han.

Nasjonal krise

I fjor erklærte statsminister Berlusconi at «illegale innvandrere og sigøynere gjennomfører så mye kriminalitet» at landet har havnet i en nasjonal krise. Statsministeren fikk derfor utplassert tusenvis av soldater i gatene for å bekjempe illegal innvandring, og han snakker nå om å mangedoble antallet.

Myndighetene har også begynt å ta fingeravtrykkene av samtlige av de 150000 menneskene av romfolket som bor i Italia. Barn ble senere utelatt på grunn av heftig kritikk fra menneskerettighetsorganisasjoner.

–På samme måte som nazistene merket jødene med davidsstjerner, blir vi fra romfolket nå valgt ut. Og det nye borgervernet er bare ute etter å trakassere oss, sier Seydovic.

Sikkerhetslover.

I kampen mot kriminalitet og ulovlig innvandring, har Italia nå innført flere sikkerhetslover.

Ulovlig innvandring er blitt gjort til en forbrytelse som kan straffes med bøter på opptil 85000 kroner. Folk som leier ut bolig til papirløse, eller gir dem jobb, kan få fengselsstraff i inntil tre år.

Leger, lærere og offentlig ansatte har fått påbud om å melde fra til politiet hvis de oppdager folk uten oppholdstillatelse, og for å føde på et sykehus må man legge frem dokumenter som viser at man har lov til å oppholde seg i landet. Barn av papirløse får ikke lov til å gå på skole eller tilgang til helsehjelp.

–Selv ikke fascismen gikk så langt, het det i et opprop fra ledende akademikere forrige måned. De sammenlignet tiltakene med den fascistiske diktatoren Mussolinis raselover som forbød jøder å jobbe og gå på skole.

Noe av det mest kontroversielle i de nye sikkerhetslovene, er legaliseringen av borgervern, kjent i Italia som ronde.

Spiller på frykt

Gemma Arpaia fra organisasjonen ISCOS som jobber med innvandrere, mener at politikerne bevisst spiller på befolkningens frykt for innvandrere for å kapre velgere.

–Dette borgervernet skaper mer problemer enn det løser. Mange av dem som blir med, er voldelige, og vi frykter en økning i voldelige episoder på grunn av dem.

Hun får støtte fra advokat Angiolo Marroni som jobber med rettighetene til innvandrere for myndighetene i Lazio-regionen.

–Å gi vanlige mennesker politioppgaver, er farlig, Det undergraver demokratiet vårt. Og det er en skam å se at de går rundt i denne fascistiske uniformen.

Ikke fascistisk

Cannizzaro fra Nasjonalgarden benekter at borgervernsgruppen er fascistisk, men hun legger ikke skjul på sin beundring for Italias tidligere diktator.

–Mussolini var en stor mann, men vi er ikke nostalgiske når det gjelder fascismen. Likevel anerkjenner vi de fremskrittene som ble gjort under fascismen, fremholder hun.

Når de patruljerer i gatene, kommer flere bort og klapper dem på skuldrene og kommer med rosende tilrop. Andre skjeller dem ut. Plutselig kommer en dame løpende opp ved siden og begynner å rope høyt.

–Dere er avskyelige! Det var akkurat slike mennesker som dere som drepte min far under krigen. Fascister, skriker hun og løper videre.

Skeptisk

Seydovic i romleiren utenfor Roma er skeptisk til de nye borgervernet.

–Myndighetene sier at disse borgerverngruppene skal gjøre gatene sikrere, men vi er blitt redde for å la barna våre gå ut om kvelden. Folkene i disse patruljene er rasister, og de angriper mennesker som oss, sier han.

Rundt plankeskuret der familien bor, ligger det store stabler med skrapmetall. Seydovic livnærer seg ved å selge det.

–I årevis har jeg forsøkt å få en jobb, og jeg tar hva som helst. Men hvem vil ansette en mann av romfolket. Italienerne ser på oss som kriminelle tyver.

Her møter USAs eks-president Jimmy Carter og Hamas-leder Ismail Haniyeh fem barn i Samouni-familien.

Familien Samouni forteller om angrepet i Gaza som drepte 29 slektninger.

Aftenposten 18.10 2009.

FN-representanten Richard Goldstone besøkte i sommer Gaza som en del av granskningen etter Israels krigføring i vinter. I dag forteller den israelske avisen Haaretz historien om et spesielt møte diplomaten hadde, med en av de familiene som ble hardest rammet av israelske raketter. Storfamilien Samouni mistet 29 medlemmer under offensiven fra nabostaten Israel i desember og januar.Les også: FN: Grove krigsforbrytelser under Gazakrigen

Måtte forlate huset

Familien ble den 4. januar beordret til å forlate huset sitt i Gaza City, fordi den israelske hæren skulle bruke det som base. De søkte tilflukt hos et familiemedlem rett over gaten.

Derfor følte de seg relativt trygge.

I tillegg hadde flere av de voksne mennene jobbet i Israel frem til 90-tallet, og de følte at de ville kunne kommunisere på hebraisk hvis de kom i nærkontakt med soldatene. Men om morgenen mandag 5. januar skjer katastrofen: Israelske granater knuser flere av husene. I ett av dem mister 21 medlemmer av familien livet. - Min eneste datter, Azza på to og et halvt år, ble skadet i det første angrepet på huset. Hun klarte å si: “pappa, det gjør vondt”. Så – i det neste angrepet – døde hun, forteller Salah Samouni til Haaretz. - Alt var bare støv og jeg kunne ikke se noen ting. Jeg trodde jeg var død. Jeg kom meg opp og så at jeg var blodig. Moren min satt på en stol i gangen, og jeg beveget hodet hennes litt. Da så jeg at den høyre siden av hodet hennes var borte, sier han.

FN-gransker Richard Goldstone.

Begikk krigsforbrytelser

Goldstones rundtur i Gaza munnet ut i en fyldig rapport, der det blir dokumentert at Israel begikk krigsforbrytelser, og muligens også forbrytelser mot menneskeheten. Opp mot 1.400 palestinere ble drept under krigen. På israelsk side var tallet 13 – ti soldater og tre sivile. Også palestinerne får kritikk: de palestinske rakettangrepene mot israelske sivile i områdene like utenfor Gazastripen, kan trolig klassifiseres som krigsforbrytelser, konkluderer FNs menneskerettsråd. Richard Goldstone mener Israel må etterforske mulige krigsforbrytelser begått av egne soldater, men det avviste landet blankt da rapporten kom i midten av september. Les også: FN i Gaza: – Vitnesbyrdene var forferdelige å høre på

En jente i Samouni-familien foran huset som ble jevnet med jorden.

- Hvorfor gjorde de dette?

Tilbake i Gaza City minnes de overlevende i Samouni-familien hvordan 5. januar snudde opp-ned på livene deres. De som var ved bevissthet, reddet seg ut. De trodde alle som de etterlot i huset, var døde.
Men inne i et stort rom i huset, lå det fortsatt ni personer som var i live – enkelte av dem lå bevisstløse under de døde kroppene til andre i familien. Dagen før angrepet ble ni år gamle Amal vitne til at faren ble skutt og drept av israelske soldater. I angrepet 5. januar var hun en av dem som overlevde inne i huset, men hun lever med store smerter på grunn av bombefragmenter i hodet som legene ikke tør å fjerne. Salah Samouni ba FN-gransker Richard Goldstone om å finne ut én ting: - Jeg spurte ham: Hvorfor gjorde den israelske hæren dette mot oss? Hvorfor tok de oss ut av huset en etter en, og verifiserte at vi var sivile, og så bombet oss, drepte oss? I dag, ti måneder etter angrepet, venter familien fortsatt på at rapporten skal få konsekvenser for Israel. - Vi føler at vi er i eksil, selv om vi er i vårt eget land. Vi misunner dem som døde. De har fått fred.

I dag lever familien Samouni i telt.

“-Tildelingen av årets Nobels fredspris til president Obama er en av de riktigste fredspriser i sin tid”, skriver Knut Roger Andersen og styret i Oslo Arbeiderparti i en debattartikkel i Dagsavisen 15.10 2009.

I Nobels testamente er det skrevet at prisens intensjoner blant annet er å støtte opp om de initiativ og prosesser som pågår og som fremmer fred, forsoning og avspenning. I tillegg er det understreket at dette skal gjelde i inneværende år. President Obama har siden han vant valget og inntok Det hvite hus vært den som mest har skapt håp og tatt de viktigste grep for en mer fredelig verden med vekt på demokrati, menneskerettigheter og avspenning. Hvilken annen har gjort det?

Bak Obamas seier er det en pris som er betalt av generasjoner av mennesker. Slaver som kom fra Afrika til Nord-Amerika, undertrykkingen, rasismen og diskrimineringen av amerikanere i generasjoner har mobilisert en kamp som er kronet med Obamas seier. Det i seg selv er et fredsbudskap til verden. Obamas sikkerhetspolitiske initiativ om fjerning av atomvåpen og nedrustning, sist i FNs sikkerhetsråd i september, skaper ikke bare håp, men fører til handling.

Obamas vektlegging av multilateralt diplomati og dialog fører til endringer i en hel verden. Latinamerikanske ledere rekker fram hånda til Obama, og hilser dialogen. Obama hilser den muslimske verden på arabisk. Obama startet ingen krig i Irak eller Afghanistan – han har etablert en plattform som i langt sterkere grad enn noen gang før kan skape varig fred og stabilitet i Midtøsten, inkludert i forholdet mellom Iran og Vesten.

Dette har Nobelkomiteen og Thorbjørn Jagland sett. Det står stor respekt og anerkjennelse av den prisen som nå gis til den mannen som i 2009 har lagt grunnlaget for en bedre verden. Obama ba i sin tale til FNs generalforsamling i år om en håndsrekning. La fredsprisen bli en av mange håndsrekninger til en bedre verden, og ikke en surmuling over at Jagland er med og løfter Obamas visjon.

Regjeringen lover både “å bidra til flere livssynsnøytrale seremonilokaler” samt tiltak for å få til en samlet tros- og livssynspolitikk. HEF er positivt avventende.

Fritanke.no 08.10 2009.

Kristin Halvorsen, Jens Stoltenberg og Liv Signe Navarsete la fram regjeringserklæringen for de neste fire årene i går.

– Jeg vet at departementet faktisk jobber med å få lovfestet kommunenes ansvar for å tilby livssynsnøytrale seremonilokaler. Derfor er det positivt at regjeringen nå gjentar formuleringen fra forrige Soria Moria-erklæring om “å bidra til flere livssynsnøytrale seremonilokaler”, sier Vinjar Tufte, gravferdsrådgiver i Human-Etisk Forbund.

Han er den som i størst grad har jobbet med HEFs kampanje for livssynsnøytrale seremonilokaler. Som del av denne aksjonen er det blant annet laget en brosjyre som er sendt til samtlige av landets kommuner.

Tufte forteller at det viktigste vedtaket på dette området uansett ikke er denne regjeringserklæringen, men statskirkeforliket fra april 2008. Der står det nemlig at: “Det skal igangsettes en utredning med sikte på lovfesting av et kommunalt ansvar for at livssynsnøytrale seremonirom finnes til bruk ved gravferd og ved ekteskapsinngåelse. Utredningen skal bl.a. utrede spørsmålet om finansiering”

– Litt for lite forpliktende

Human-Etisk Forbund presser på for å fremme byggingen av livssynsnøytrale seremonirom. Les brosjyre om saken her (pdf).

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, synes det er positivt at regjeringen vil jobbe for å fremme livssynsnøytrale seremonirom, men kunne godt ha tenkt seg en mer forpliktende formulering.

– Det er ikke så veldig forpliktende å bare si at man vil “bidra til flere livssynsnøytrale seremonilokaler”. Jeg kunne godt ha tenkt meg noe mer forpliktende, men det er selvsagt positivt at målet fortsatt står der, sier hun.

Positivt med samordnet livssynspolitikk
Mile synes videre det er lovende at regjeringen nå lover å legge fram ”en sak om tros- og livssynspolitikken med sikte på å skape en samlet politikk for området”. Hun er også fornøyd med at denne politikken skal utarbeides ”i dialog med tros- og livssynssamfunnene”.

– Dette er noe vi har etterspurt i lang tid, og som jeg vet at også STL er i gang med å utarbeide forslag til, sier hun.

Bakgrunnen for det nye punktet i regjeringserklæringen er at staten ofte blir famlende i møtet med livssynspolitiske dilemma.

Er det for eksempel greit å be bordbønn i skolen? Bør muslimske kvinner få lov til å bruke hijab til politiuniformen? Bør man si ja til muslimske skoler? Skal det være tillatt for trossamfunn å diskriminere kvinner og homofile ved ansettelse? Hvordan skal det offentlige forholde seg til bønnerop fra moskeer? Har religiøs tro mer krav på respekt enn andre overbevisninger mennesker måtte ha?

– Jeg håper prosessen kan resultere i at vi får en mer gjennomtenkt helhetlig politikk på dette området, slik at styresmaktene greier å forholde seg konsekvent til denne typen saker, sier Mile.

Eva Høili forteller om dobbeltmoral blant Kristelig Folkepartis velgere: – Det har kommet mennesker bort til meg og proklamert at de tror på Jesus, samtidig vil de sende innvandrerne ut av landet, sier Høili.

- Jeg har møtt noen holdninger i kristne miljøer om våre nye landsmenn som jeg ikke trodde fantes, sier KrF-politiker Eva Høili.

Aftenposten 18.09 2009.

– Jeg har møtt noen holdninger i kristne miljøer om våre nye landsmenn som jeg ikke trodde fantes, sier Høili til NRK.

Hun var partiets førstekandidat i Buskerud under stortingsvalget nå i september.

Høili turnerte derfor rundt i fylket, sto på stands og snakket med mange folk. Det hun hørte, skulle for det meste glede henne, men også sjokkere.

Høili forteller at mange av hennes egne velgere kom med sterke, rasistiske meninger om at innvandrere er «late og lager unger for å få kontantstøtte» og at «muslimene bare vil overta landet vårt».

– Det har faktisk kommet voksne, flotte mennesker som proklamerer at de tror på Jesus og samtidig sier «få disse jævla innvandrerne ut av landet», forteller en sjokkert Høili.

Hun mener det er på tide at de kristne miljøene snakker om fremmedfrykten og oppfordrer lederne i frimenighetene til å ta debatten om det hun kaller dobbeltmoral i disse miljøene.