Dagsavisen 05.01 2012

Tuulikki Pekkalainen har gransket de fengslede barnas skjebne. Hun sier at konflikten mellom russiskinspirerte revolusjonsgardister og deres høyreorienterte fiender var grusom og blodig, spesielt for den tapende parten – «de røde».

Ikke minst fikk barna lide.
– De som sluttet seg til de røde gardene, gjorde det som oftest for å få arbeid eller mat. En del ble tvunget til å gå med, eller havnet på den røde siden ved rene tilfeldigheter, sier Pekkalainen til nyhetsbyrået FNB.

Mange døde

Flere enn 500 mindreårige ble ifølge Pekkalainen drept i kamphandlinger under borgerkrigen, mens nesten 1.000 døde i fangeleirer etterpå. De fleste i den siste gruppen mistet livet som følge av sult og andre fysiske påkjenninger.

Tuulikki Pekkalainen har i sitt forskningsarbeid konsentrert seg om rundt 150 fengslede i alderen fra 13 til 15 år. Til sammen ble rundt 1.500 15-åringer stilt for retten, og av disse fikk enkelte betinget dom mens andre ble frikjent.

Det fantes til og med spedbarn i de finske fangeleirene. Barnefanger ble holdt innesperret på mer enn 20 steder i Finland, noen av dem i samme leir som sine foreldre, mens andre ble skilt fra familien.

Glemt krig
I dag er borgerkrigen glemt av mange finner. Pekkalainen etterlyser opplysninger om eventuelle tidligere barnefanger som fortsatt er i live, og vil gjerne ha kontakt med deres familie og med andre som kan ha opplysninger om barn i fangeleirene.

– Få vet i dag om at slike leirer overhodet fantes, sier hun.

Barn av rødegardister måtte tåle fornedrende behandling lenge etter at borgerkrigen var over, og denne behandlingen gikk enkelte ganger også ut over rødegardistenes barnebarn.

Tuulikki forteller at en pike på 1950-tallet ble kalt «russerunge» av en skolekamerat. Kvinnen var barnebarn av en tidligere rødegardist som hadde sittet i fengsel, sier den finske forskeren og forfatteren.

Here’s an excerpt:

A New York City subway train holds 1,200 people. This blog was viewed about 4 600 times in 2011. If it were a NYC subway train, it would take about 4 trips to carry that many people.

Click here to see the complete report.

Tanya Rosenblit skulle bare ta bussen fra kystbyen Ashdod til Jerusalem. Hun endte opp med å starte en kulturkrig som setter sinnene i kok i Israel.

Dagsavisen 28.12 2011

Da Tanya Rosenblit i forrige uke gikk om bord i en buss, ba ultraortodokse jødiske menn henne om å sette seg bakerst. – Det er der kvinnene sitter, sa mennene til Rosenblit.

Men hun nektet. – Til nå trodde jeg at vi levde i et fritt land, skrev hun senere i Yedioth Aharonoth, Israels største avis. – Jeg trodde at et menneskes verdighet var viktige verdier i vårt splittede land, sa Rosenblit.

Passasjerer i bussen tok episoden opp på video, og snart kunne «alle» se på TV hvordan kvinner i ultraortodokse områder ikke kun i overført, men også i bokstavelig betydning blir skjøvet bakerst.

Rosenblit minnet om Rosa Parks, den afrikansk-amerikanske kvinnen fra Alabama som i 1955 ble berømt da hun nektet å gi fra seg plassen sin i bussen til en hvit passasjer. Styrkingen av Israels reaksjonære krefter har vekket oppsikt også i utlandet, og tidligere denne måneden sa USAs utenriksminister Hillary Clinton at Israel begynner å ligne på Iran.

Trakassering

Etter at Rosenblit-episoden ble kjent, våknet israelske media for lignende tilfeller. I byen Beit Shemesh vest for Jerusalem ble Naama Margolis, en sjuårig jente, spyttet på av ultraortodokse menn siden hun ikke var ikledd tilstrekkelig konservative klær.

– Hvis jenter kler seg på en måte som ikke passer bibelens forskrifter, fortjener de å bli spyttet på, sa en ultraortodoks mann som bare ville kalle seg Moshe til Israels Kanal 10.

Denne uka startet da det som var ikke mindre enn en kulturkrig. I de siste dagene har det vært regelrette gateslag i Beith Shemes mellom ultraortodokse menn og politiet, som har fått i oppdrag å hindre utestengingen av kvinner fra det offentlige rom. I går kveld deltok minst 10.000 mennesker i en demonstrasjon i byen mot diskrimineringen.

– Tida er kommet for å våkne opp, sa venstrepolitikeren Nitzan Horowitz. President Shimon Peres oppfordret alle israelere om å bekjempe fanatismen.

Svak sentralmakt

Men kvinnediskrimineringen finnes ikke bare i de lukkende ultraortodokse nabolagene. Flere rabbinere krever nå at mannlige soldater i hæren, en av Israels viktigste institusjoner, forlater rommet under tilstelninger der kvinner synger. En kvinnestemme er for berusende.

Kanskje er Israels hær blant verdens sterkeste, men sentralregjeringen er overraskende svak. Siden landet er splittet – mellom jøder og arabere, mellom sekulære og religiøse og mellom en lang rekke immigrantgrupper – lever mange av gruppene nærmest i sine egne isolerte lommer.

Ofte har regjeringen også bevisst unngått å håndheve loven, noe som har gitt ekstremister fritt spillerom. På den okkuperte Vestbredden unngår Israel gjerne å rettsforfølge israelere som trakasserer palestinere – for ikke å utfordre de mektige nasjonalistiske partiene i regjeringen.

Mange tror at statsminister Benjamin Netanyahu egentlig ikke vil bekjempe kvinnediskrimineringen ettersom den stammer fra de samme politiske miljøene han støtter seg på.

– Netanyahu vil ikke stoppe dette, ettersom de alle deler grobunnen som også skaper sinnet mot palestinere, israelske arabere, moskeene og rettsvesenet, skrev kommentatoren Avirama Golan i avisen Haaretz.

Kvinners maktspirer

Opprinnelige kom de ultraortodokse jødene fra Øst-Europa, men deres samfunn ble nærmest utryddet under den andre verdenskrigen. Israels første statsminister David Ben Gurion, en sosialistisk jøde, gikk da i 1948 med på at ultraortodokse menn, med statlig støtte, skulle kunne vie sine liv til sine religiøse studier slik at deres kulturarv ikke skulle gå tapt. Da dreide deg seg kun om noen hundre menn, i dag dreier det seg om over 100.000 som ikke jobber, men som hele livet lever på staten.

Resultatet er at de ultraortodokse er blant landets fattigste. Men dette har nå skapt grobunn for nye forandringer, for i dag ønsker ultraortodokse kvinner å bedre sin situasjon. Mange tusen har funnet jobber i Israels høyteknologiske industri. Og med disse kvinnene som eneforsørgere, ser en plutselig spirene til en ny maktkamp: I dag krever stadig flere ultraortodokse kvinner å bli hørt i samfunnsspørsmålene.

Aftenposten 16.12 2011

Det var en moské i landsbyen Burqa ved Ramallah som var målet for torsdagens hærverk. Tepper og stoler i kvinnedelen var brent, og det var slagord på hebraisk på veggene, ifølge borgermester Abdelkader Abdeljalil.

De som angrep moskeen, hadde også malt ordene Mitzpe Yitzhar på veggen. Det er navnet på en ulovlig utpost som israelske soldater delvis demonterte natt til torsdag, og angrepet var en hevnaksjon for rivingen av utposten.

Angrepet skjedde bare 24 timer etter at ekstreme bosettere forsøkte å sette fyr på en moské som ikke lenger er i bruk i Vest-Jerusalem.

Slagordene på veggen tydet på at også det angrepet var utført av bosettere som vil hevne seg på palestinerne og det israelske militære for rivingen av utposter.

Statsminister Benjamin Netanyahu reagerer kraftig på hærverket og et angrep noen bosettere gjorde mot israelske soldater tidligere i uka.

- Vi vil ikke la dem angripe våre soldater, vi vil ikke la dem utløse en religiøs krig med våre naboer, vi vil ikke la dem vanhellige moskeer, vi vil ikke la dem skade jøder eller arabere, sa han torsdag kveld.

Han gjorde det klart at bosettere som står bak slik aktivitet, vil bli arrestert og stilt for retten.

Han la til at slike angrep er like alvorlige enten de er mot israelske soldater eller mot palestinere og fredsaktivister som demonstrerer mot delingsmuren ved landsbyen Bilin.

Israel betrakter utposter som bygges uten godkjenning på den okkuperte Vestbredden, som ulovlige og sender ofte soldater for å fjerne dem.

Det internasjonale samfunnet betrakter imidlertid alle bosetninger på Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem, for ulovlige og i strid med folkeretten.

Dagsavisen 15.12 2011

Årsaken til at mødre er mer voldelige mot barna enn fedrene, kan være at de har en mer konfliktfylt relasjon til barna enn det fedre har, ifølge forskningsrapporten om barn og vold som er utført av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

– En mulig forklaring kan være at mødre har et større ansvar for barneoppdragelsen enn det fedre har. Dette kan noen ganger gi utslag i at vold blir en del av oppdragelsen til mødre, sier forsker Kari Stefansen i NOVA til Adresseavisen.

Av de 7.000 ungdommene mellom 18 og 20 år som er spurt, svarer 20 prosent at de har opplevd vold fra mor, mens 14 prosent har opplevd vold fra far.

Mens volden som mødre utøver på døtre oftest er mild i form av lugging og klyping, er det en like stor andel mødre og fedre som utøver grov vold.

– Noen blir så frustrert at de tyr til vold. Det handler om voksne som ikke håndterer oppdragelsen av barna. De taper ansikt overfor dem og går ned på barnets nivå, sier generalsekretær Randi Talseth i Voksne for Barn. Hun tror vold er mødres siste utvei for grensesetting.

En ultraortodoks jøde passerer en gruppe skolejenter i den religiøse bydelen Mea Shearim i Jerusalem, der det praktiseres strenge regler om hvordan menn og kvinner som skal omgås – eller kanskje ikke omgås.

Fronten mellom ultraortodokse og sekulære israelere hardner til. Krav om at kvinner og menn må holdes atskilt på offentlige steder, setter sinnene i kok blant de sekulære.

Dagsavisen 28.11 2011.

De ultraortodokse jødene har strenge sosiale skikker for hvordan de kler seg, og hvordan menn og kvinner oppfører seg mot hverandre. De mener dessuten at sabbaten skal holdes strengt hellig.

Helligdagen strekker seg fra solnedgang fredag kveld til solnedgang lørdag kveld, og ifølge de ultraortodokse skal man unngå verdslige gjøremål dette døgnet. Det har i årevis skapt konflikter med de sekulære. De ultraortodokse har gjentatte ganger angrepet busser og biler som har kjørt på sabbaten, og gått til aksjon mot åpne butikker.

Nå skjerpes konflikten, blant annet fordi det er blitt mer oppmerksomhet rundt de ultraortodokses vaner. De ultraortodokse, kjent som «haredim», setter blant annet opp busser i Jerusalem der menn og kvinner må sitte i atskilte deler. De står bak angrep på reklameplakater de mener er usømmelige, og de forsøker også å presse den israelske hæren til å skille kvinnelige og mannlige soldater.

Tar opp kampen

Organisasjonen Israel Religious Action Center (IRAC) har nå trappet opp kampen for å få en slutt på segregeringen. Blant annet aksjonerer de mot bussrutene som praktiserer et skille.

– Det er ingen ydmykelse å sitte bakerst. Det er et svar på den sekulære ekstremismen, svarer den religiøse kvinnen Bracha på buss 56.

– Se bare hvordan deres kvinner sprader på stranda – de gjør det på en svært moralsk nedbrytende måte, mener hun.

Folk fra haredim-miljøet river ned eller ødelegger «usømmelige» reklameplakater. Aksjonene har ført til selvsensur i reklamebransjen, som er lei av å få budskapet sitt ødelagt.

Jerusalem for alle?

Også mer moderate religiøse reagerer på fundamentalismen.

Rabbiner Uri Ayalon er mot mannssjåvinistisk bruk av kvinner i reklame, men ønsker heller ikke at menn og kvinner må være atskilte.

– Det er viktig for meg at min datter kan vokse opp i et samfunn som hun kan delta fullt i, og der hun ikke møter stengsler fordi hun er kvinne, understreker han.

Sekulære Tzaphira Stern-Assal driver et danseinstitutt.

– Dersom gardinene på instituttet er litt åpne, dukker det opp haredim-menn som slår mot vinduene, forteller hun.

– Vi ønsker å leve i verdighet og ikke måtte stenge oss inne bak gardiner. Skal ikke Jerusalem være en by for alle? spør hun.

Jaget bort

Segregeringen øker også i de ultraortodokses bydel Mea Shearim i Jerusalem. Under en religiøs fest i oktober ble det satt opp barrierer på fortau for å skille kjønnene.

Sekulære aktivister som kom til bydelen for å inspisere forholdene, ble jaget bort av innbyggerne. Noen brukte stein mot dem.

Aktivistene tok saken til retten, som beordret fjerning av fortausbarrierene.

Både moderate religiøse jøder og sekulære frykter at haredimene skal få større makt i samfunnet. Haredimene utgjør bare rundt 10 prosent av Israels befolkning på 7,7 millioner. Men de ultraortodokse har en svært høy fødselsrate, og i Jerusalem svarer 26 prosent av vokse jøder at de regner seg som haredimer.

Mange frykter at konflikten mellom de ultraortodokse og det sekulære Israel bare vil øke, og at man framover vil se langt flere konfrontasjoner.

Må plastkorken fjernes før melkekartongene kastes? Og hvor lurt er det å slå av lyset når man forlater rommet i fem minutter? Her er svar på miljøspørsmålene vi krangler om i hverdagen.

Dagsavisen 24.10 2011

Må plastemballasje skylles før den kastes i plastavfall?

– Ja, den bør være helt ren. Hvis det er fett på plastemballasjen som ikke er mulig å få av i kaldt vann, bør plasten kastes i restavfallet. Bruker du varmt vann eller oppvaskmiddel, forsvinner miljøgevinsten. Alternativt kan du bruke gammelt oppvaskvann eller lignende til å vaske plasten. Så lenge du ikke bruker mer vann eller såpe enn du ville gjort uansett, er det ok å rengjøre emballasjen skikkelig og sortere den som plastemballasje, sier Håkon Lindahl i Grønn Hverdag.

Hvor lenge må man forlate et rom for at det skal lønne seg å slå av lyset framfor å beholde det på?

– Det er litt omdiskutert. Lysrør med gamle armaturer kunne bli slitt av å bli slått av og på, men nyere armaturer gir mindre slitasje. Så nå pleier vi å si at det lønner seg å skru av lyset uansett, sier Håkon Lindahl i Grønn Hverdag.

Bør kjøleskapet lukkes mellom hver matvare man legger inn, eller er det mer lønnsomt å la det stå oppe?

– Det kommer an på hva slags type kjøleskap det er, men jeg vil anbefale å lukke det for hver gang. Jeg anbefaler ikke å la det stå oppe i fem minutter mens du legger inn varer, sier Andreas Slaatten i Elkjøp.

Må man fjerne plastkorken fra melkekartongene før man hiver dem i papiravfall?

– Nei. Kartonger går i egen gjenvinningsprosess og plasten brukes ofte til å fyre opp gjenvinningsanlegget. Generelt er det greit med en viss prosentandel av det vi kaller forurensning i gjenvinningsprosessen. Så for eksempel stifter i aviser går det greit å ikke fjerne, sier Håkon Lindahl i Grønn Hverdag.

Må man skylle håndoppvasken med varmt vann for å få bort såpa?

– Det er helt greit å skylle med kaldt vann. Man kan spare vann ved å fylle oppvaskkummene med vaskevann og skyllevann istedenfor å vaske og skylle under rennende vann, sier Malin Skaar i Lilleborg.

Er det best for miljøet å vaske opp for hånd eller i maskin?

– Oppvaskmaskin gir i snitt betydelig lavere vann- og energiforbruk. Undersøkelser viser at vannforbruket ved håndvask er to til tre ganger større enn når man vasker opp i maskin, sier Håkon Lindahl i Grønn Hverdag.

Nordmenn er storforbrukere av levende lys. Er stearinlys bedre for miljøet enn elektrisk belysning?

– Stearinlys gir dårligere inneklima og vil kreve en del utlufting, for de vil ofte avgi litt soting og avgasser. Noen lys lages av parafin som er et petroleumsprodukt, det gir litt CO2-utslipp. Andre lages av vegetabilske oljer som palmeolje. Utvinning av palmeolje har alvorligere miljøkonsekvenser. I Indonesia fører anlegging av oljepalmeplantasjer til alvorlig avskoging, sier Håkon Lindahl i Grønn Hverdag.

Svanemerkede lys er laget av minst 90 prosent fornybar råvare.

Hvor varmt vann må klær vaskes i for å bli rene?

– Vi anbefaler at man vasker klær på 30 ÚC der det er hensiktsmessig. Tøy som er svært skittent eller krever en hygienisk vask,

for eksempel undertøy, sengetøy, treningstøy og håndklær, kan vaskes ved høyere temperaturer, sier Malin Skaar i Lilleborg.

Velger du et svanemerket vaskemiddel, skal det alltid holde å vaske på 40 ÚC.

– Med mindre klærne har vanskelige flekker, holder 40 ÚC for både hvitvask, undertøy, sengetøy og håndklær, sier Alvhild Hedstein i Miljømerking.

Bør data og TV skrus helt av om natta?

– Nye TV-er og datamaskiner har et lite forbruk i standby, så nå er det ingen gode miljøgrunner for å skru maskinene helt av om natta, det holder å la dem stå i standby. Noen sier dessuten at det er en økt risiko for at det skjer noe galt idet man skrur et apparat fra null til standby, så det kan være et annet argument for å la dem stå i standby, sier Håkon Lindahl i Grønn Hverdag.

Må ladere tas helt ut av støpselet når de ikke brukes?

– En del nyere ladere kobler ut strømmen automatisk, andre fortsetter å bruke strøm når de står i. Du kan sjekke det selv ved å kjenne på adapteren. Hvis den er varm går det fortsatt strøm i den, da bør du ta den ut, sier Håkon Lindahl i Grønn Hverdag.

Går sprøytemidler bort fra frukt og grønt når man skyller dem i vann?

– Det beste er å vaske frukt og grønnsaker i en bolle med litt eddik i vannet, og skylle godt i rennende vann etterpå. All frukt og grønnsaker bør vaskes før vi spiser dem for å fjerne bakterier og sprøytemiddelrester, men de økologiske holder det å skylle i rennende vann siden de ikke sprøytes, sier Maiken Sele, seniorrådgiver i Oikos – Økologisk Norge.

Er det bedre å la varmen i rom stå på litt hele tida enn å skru den helt av og så på igjen?

– I oppholdsrom er det bedre å senke temperaturen litt enn å skru den helt av om vinteren. Hvis veggene blir nedkjølt kreves mye energi for å varme dem opp igjen, så det vil lønne seg energimessig å holde dem litt lunkne.

Kan man kaste aske i komposten?

– Aske inneholder 30–35 prosent kalk, og derfor bør man være forsiktig med å ha den i komposten. Mye kalk i komposten kan føre til at verdifull nitrogen forsvinner opp i luften som ammoniakk. Aske fra brenning av rent, ubehandlet tre kan heller brukes som gjødsel i hagen, sier Håkon Lindahl i Grønn Hverdag.

Hvor skal sprayflasker kastes?

– Har de et faremerke, er de spesialavfall og skal leveres på kommunalt mottak for farlig avfall. Oversikt over mottak fins på www.sortere.no, sier Håkon Lindahl.

En politimann i New York innrømmer at det var «vanlig praksis» å plante kokain på uskyldige mennesker.

Aftenposten 13.10 2011

Åtte politifolk er hittil arrestert i en korrupsjonssak som vekker oppsikt i USA.

Torsdag innrømmet en av de åtte, politibetjenten Stephen Anderson, at han var med på å plassere kokain på fire personer i en bar i bydelen Queens i 2008. De fire personene ble deretter arrestert for besittelse av narkotika, skriver avisen The New York Daily News.

Anderson hevdet i retten torsdag at de plantet kokainen – en øvelse kjent som «flaking» – for å hjelpe en kollega, Henry Tavarez, som hadde arrestert færre personer den siste tiden enn hva som var forventet av ham.

- Tavarez var bekymret for å bli sendt tilbake til gatepatruljen, og sjefene hans la press på ham, sa Anderson i retten, ifølge New York-avisen.

Utbredt praksis

Han la til at alle som jobbet i narkotikaavdelingen i politiet hadde klare mål for hvor mange personer de skulle klare å arrestere. Å plassere narkotika på uskyldige personer var noe politifolkene gjorde ofte, hevdet Anderson.

- Det var noe jeg så mye av, på flere nivåer. Vi la ikke så mye følelser i det. Disse folkene ville jo uansett slippe ut av fengsel dagen etter. Det var jo ingenting som ville skje med dem, sa han.

Talspersoner for New York-politiet har foreløpig ikke kommentert anklagene fra Anderson, skriver The New York Daily News.

Amnesty krever at canadiske myndigheter pågripe George W. Bush og stiller USAs tidligere president for retten, tiltalt for å ha autorisert bruk av tortur.

Dagsavisen 13.10 2011

Bush skal etter planen delta på en økonomikonferanse i British Columbia 20. oktober, og Amnesty International mener at canadiske myndigheter i den anledning er internasjonalt forpliktet til å pågripe ham.

– Canada er pålagt gjennom sine internasjonale forpliktelser til å arrestere og straffeforfølge tidligere president Bush for brudd på internasjonal lov, blant annet tortur, heter det i en uttalelse fra menneskerettighetsorganisasjonen.

– Ettersom amerikanske myndigheter hittil ikke har villet stille tidligere president Bush til ansvar, må verdenssamfunnet gripe inn. Dersom Canada ikke benytter anledningen under hans besøk, vil det være et brudd på FNs konvensjon mot tortur og demonstrere forakt for grunnleggende menneskerettigheter, sier Susan Lee i Amnesty International.

Ideologisk agenda

Canadiske myndigheter kan styre sin begeistring for utspillet og immigrasjonsminister Jason Kenney anklager Amnesty for å ha en ideologisk agenda.

– Slike stunt bidrar til å forklare hvorfor så mange respekterte menneskerettighetsadvokater har vendt ryggen til Amnesty International, sier han.

Ifølge Kenney vil det være opp til canadiske grensemyndigheter å avgjøre om Bush slipper inn i landet.

Bush valgte å avlyse et besøk i Sveits i februar, etter at landet kom under tilsvarende press for å pågripe og straffeforfølge ham.

Sjokkerende forbrytelser

Amnestys generalsekretær i Canada, Alex Neve lover at kampanjen for å stille Bush til ansvar vil fortsette, og at det også vil bli lagt press på myndighetene i andre land han ønsker å besøke.

– Torturister må stilles til ansvar og forbrytelsene deres er så sjokkerende at alle nasjoner har et ansvar for å sikre rettferdighet, sier Neve.

Han mener tortur må bekjempes med alle midler, uavhengig av hvilke trusler man måtte stå overfor, hvilke land og personer det er snakk om og om de ansvarlige er allierte eller ikke.

– Å stille dem som har ansvar for tortur for retten, er helt sentralt om man skal oppnå dette målet. Dette er lovfestet, og ingen, selv ikke en mann som i åtte år har vært president i verdens mektigste land, kan tillates å stå over loven, sier Alex Neve.

CIA-tortur

Amnesty, som støttes av International Civil Liberties Monitoring Group, anklager Bush for å ha gitt etterretningsorganisasjonen CIA grønt lys til å torturere terrormistenkte under avhør mellom 2002 og 2009.

Hundrevis av terrormistenkte ble i disse årene holdt i hemmelige amerikanske fengsler der de ifølge menneskerettighetsgruppen ble utsatt for «tortur og annen grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling».

Amnesty har på bakgrunn av offisielle amerikanske dokumenter, Røde Kors-rapporter, opplysninger som har kommet fram i mediene samt Bushs selvbiografi utarbeidet et 1.000 sider langt notat der de argumenterer for hvorfor den tidligere presidenten må straffeforfølges.

Notatet viser blant annet til flere dokumenterte tilfeller av tortur begått av amerikanske militære, både i fangeleiren i Guantánamo Bay på Cuba, i Afghanistan og i Irak.

– Jeg orket ikke å protestere. Jeg tenkte at hele troppen sikkert ville få kollektiv straff hvis jeg nektet. Muslimen og katolikken ble også beordret, forteller en ung garderekrutt til Fritanke.no

Fritanke.no 28.09 2011

– Vi var ute på øvelse i skogen. Vi satt i teltet og hvilte. Plutselig kom en av sersjantene og sa at vi måtte på gudstjeneste om en time. Jeg syntes det var litt rart å bli beordret til noe sånt, og spurte om det var obligatorisk å være med. Sersjanten svarte ja. Gudstjenesten var obligatorisk. Alle måtte være med.

Dette forteller en ung garderekrutt til Fritanke.no. Han er nettopp ferdig med rekruttskolen til Garden på Terningmoen, og ønsker å være anonym.

Vår kilde stilte ikke flere spørsmål, men vurderte lenge om han skulle nekte å bli med på gudstjenesten. Han bestemte seg til slutt for å bli med uten å protestere. Årsaken var hovedsakelig frykt for represalier.

– Jeg orket ikke å krangle. Jeg var sliten og tenkte på hvilke reaksjoner som kunne komme. Det er veldig vanlig med kollektiv avstraffing. Hvis noen kommer for sent til oppstilling, for eksempel, må hele troppen ta armhevinger til sistemann er på plass. Jeg var redd for at noe tilsvarende ville skje hvis jeg begynte å protestere på gudstjenesten, forteller vår kilde.

Trodde sersjanten kunne tvinge

Han beskriver seg selv som ateist, og sier at det også var en muslim og en katolikk i troppen. Begge disse deltok på gudstjenesten uten å protestere.

– Jeg snakket med katolikken, både før og etter gudstjenesten. Han syntes det var greit og reagerte ikke noe på det. Jeg snakket ikke med noen andre om saken, men har tenkt ganske mye på det både før og etter, forteller han.

Han blir overrasket når Fritanke.no forteller at sersjanten tok feil, og at gudstjenester i Forsvaret selvsagt skal være frivillig.

– Der og da tenkte jeg ikke at sersjanten kanskje ta feil, selv om jeg syntes det var litt underlig at jeg som er ateist kunne bli beordret til å delta på gudstjeneste, sier han.

Vår kilde understreker at den aktuelle sersjanten, som han ikke ønsker å si navnet på, er en svært god sersjant som er godt likt av soldatene.

– Et klart overtramp

Feltprest på Terningmoen, Nina Grasto, tar sterkt avstand fra hendelsen. Det var hun som holdt gudstjenesten som vår kilde ble beordret til.

– Dette er klart i strid med Forsvarets retningslinjer. Her er det tydeligvis en sersjant som har valgt å overse kjerneverdiene respekt, ansvar og mot. Respekt betyr at vi skal respektere hverandres livssyn, og da kan man selvsagt ikke beordre noen til å delta på gudstjeneste. Det er helt feil at noen skal oppleve press på denne måten, og et klart overtramp, sier Grasto. Hun lover å ta tak i saken for å rydde opp.

– Dette skal jeg komme til bunns i. Både offiserer, befal og soldater er grundig orientert om at deltagelse i feltgudstjeneste er frivillig. Men selv om dette blir sagt hele tiden, så vil det alltid være noen som ikke får det med seg. Derfor er det fint med påminnelser som dette, sier hun.

Grasto legger til at Forsvaret egentlig har en liberal praksis når det gjelder religionsfrihet. I Forsvaret er det for eksempel tillatt å bære hijab til uniformen, noe som ikke er tillatt i politiet.