Publisert av: Bjørn Gunnar Lindalen | 8. september 2008

Franco-ofre fram fra glemselen


Den spanske dommeren Baltasar Garzón vil etterforske hva som skjedde med de tusener som forsvant under borgerkrigen og general Francos fascistdiktatur.

Dagsavisen skriver 07.09 2008 om Spanias diktator Franco. Han er nesten glemt i norsk media.

Den spanske etterforskningsdommeren er internasjonalt mest kjent for å være mannen som sørget for at Chiles diktator Augusto Pinochet havnet i husarrest i London.

Garzón har bedt statlige og lokale myndigheter samt Francos sterke støttespiller under diktaturet, den romersk-katolske kirken, om å sende alle registre de har over døde og forsvunne personer.

Man regner med at det var flere hundre tusen ofre under den spanske borgerkrigen. Mange ble henrettet under borgerkrigen i årene 1936-39 og under diktaturet som fulgte fram til 1975

Fortsatt ligger levningene etter rundt 30.000 uidentifiserte ofre i massegraver landet rundt.

For retten?

Hvis Garzón, som har brukt år av sitt liv på å forfølge latinamerikanske diktatorer, klarer å samle tilstrekkelig med beviser for å innlede kriminaletterforskning, kan saken føre til erstatning for ofrenes familier. Og ikke minst kan drapsmenn som fortsatt er i live, kunne bli stilt for retten.

Det siste byr imidlertid på et lite problem, ettersom en amnestilov fra 1977 utelukker straffeforfølgelse av personer som tidligere sto i Francos tjeneste. I Argentina sto man overfor et tilsvarende problem. Men der ble lovene som ga amnesti til overgriperne fra militærdiktaturets dager, opphevet av senere lovgivning.

– Det er utrolig at dette landet har gjort så mye for å arrestere Pinochet og ingenting er gjort her, sier Emilio Silva, leder av Foreningen for å gjenvinne det historiske minnet. – Tiden er inne for å rette på det, sier han ifølge Reuters.

I årene som fulgte Francos død i november 1975, var påfølgende spanske regjeringer først og fremst opptatt av økonomisk modernisering. Forbrytelsene fra borgerkrigens dager og det påfølgende fascistdiktaturet ble skjøvet under teppet. Og i landets første demokratiske grunnlov, fra 1978, «ble spanjolene enige om å se til framtiden og bygge en bedre framtid for alle», for å sitere det konservative folkepartiet PPs leder, Mariano Rajoy.

Fortidens sår

Rajoy er spesielt kritisk til etterforskningsdommer Garzón og vil ikke «åpne fortidens sår».

– Jeg er tilhenger av ikke å åpne fortidens sår, fordi det ikke fører til noe, sier den spanske opposisjonslederen.

Folkepartiet har i alle år vært motstander av en lovgivning som kan hjelpe etterlatte i å finne levningene etter slektninger, mange av dem forsvunnet siden sommeren 1936. Og partiet er nå også – i motsetning til da det var i regjeringsposisjon for seks år siden – motstander av å åpne de massegravene som fortsatt ligger uåpnet.

Den første åpningen av en massegrav og identifikasjon skjedde for ti år siden. Og det var først i fjor at ofrene for diktaturet ble offisielt rehabilitert. Det skjedde under dagens statsminister, sosialisten José Luis Rodríguez Zapatero, som selv hadde en bestefar som ble henrettet av Franco-styrkene.

Garzón har møtt motstand både hos sine kolleger i den tredje statsmakt og – langt mindre overraskende – blant de militæres organisasjoner, som forsvarer at ingenting av det som skjedde under borgerkrigen og diktaturet skal rettsforfølges.

– Folk vil vite sannheten og at levningene blir gravd opp og overlatt til familiene, sier Emilio Silva.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: