Publisert av: Bjørn Gunnar Lindalen | 8. februar 2009

Svinnende fredshåp foran valget i Israel


Høyrepolitikeren Benjamin Netanyahu kan nok en gang bli israelsk statsminister, og fredshåpet svinner.

Dagsavisen 08.02 2009

Ti år er gått siden sist Likud-lederen sist forlot statsministerkontoret, etter å ha kommet på kant med de fleste innen israelsk politikk.

Med på flyttelasset fulgte også anklager om korrupsjon, skandalehistorier fra privatlivet og en særdeles temperamentsfull hustru nummer tre. Israelske sladrespaltister måtte med vemod erkjenne at det var slutt på moroa.

Gravla Oslo-avtalen

Norske fredsdiplomater i Midtøsten, som fortsatt var i sving på midten av 1990-tallet, så tidlig hvilken skjebne Oslo-avtalen ville lide dersom Netanyahu kom til makten.

– Jeg tør knapt tenke tanken, medga en av dem da NTB noen uker før valget i 1996 luftet tanken om en mulig seier for Netanyahu.

Pessimismen var vel begrunnet, og da Likud-lederen pakket sammen tre år senere, var Oslo blitt et skjellsord og mistilliten mellom partene komplett.

I Sharons skygge

Mens Benjamin Netanyahu furtent forlot politikken, så Ariel Sharon sitt snitt til å kapre både Likud og statsministerposten.

Netanyahu lot seg etter hvert lokke med i regjeringen som utenriksminister, men følte seg åpenbart ikke komfortabel med å spille annenfiolin.

Et forsøk på å gjenerobre partiledervervet slo feil, og det samme mener mange at hans økonomiske reformer og liberalisering av bankvesenet som finansminister i årene 2003 til 2005 gjorde.

Splittet Likud

Da Sharon ga sin støtte til kravet om en palestinsk stat, og besluttet å trekke bosettere og soldater ut av Gazastripen, ble det for mye for Netanyahu.

En opprivende strid i Likud endte med at Sharon brøt ut og dannet Kadima, mens Netanyahu og Likud gikk i opposisjon.

Politikken han nå går til valg på er vag, men brutalt enkel når det kommer til palestinerne: Ingen bosetninger skal avvikles, ingen levedyktig palestinsk stat skal se dagens lys, og Hamas skal knuses.

Med Netanyahu blir det i alle fall slutt på selvbedraget, konstaterer den israelske kommentatoren Gideon Levy, som mener at Kadima og Arbeiderpartiet står for mye av den samme politikken, men pakker den inn i fredsretorikk.

Dødsskvadron

Sist Netanyahu var statsminister, sendte han en dødsskvadron etter Hamas-leder Khaled Meshaal, som ble overfalt på åpen gate i Amman og fikk dødelig gass sprøytet inn i øret.

Meshaal havnet på sykehus og var i ferd med å dø da rasende jordanske myndigheter, med god støtte fra USA, tvang Netanyahu til å skaffe motgift.

Netanyahu ga etter, Meshaal kviknet til igjen og Hamas er i dag sterkere enn noensinne. Snart møtes de to mennene trolig til ny dyst.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: