Publisert av: Bjørn Gunnar Lindalen | 31. august 2009

Mer byråkrati, mindre omsorg


Marit Müller-Nilssen har jobbet i eldreomsorgen i 22 år. Lederen ved Kirkens Bymisjons Skovheim i Oslo mener omsorgstilbudet er nede i et minimum.


Aldri har det vært løftet så mye papir i Oslos eldreomsorg som i årene under Frp/Høyre-byrådet, sier Marit Müller-Nilssen i Kirkens Bymisjon.

Dagsavisen 31.08 2009.

– Forslaget om eldreminister, og kanskje et nytt departement, understreker at Fremskrittspartiet er glad i store byråkratiske systemer. Det kjenner vi igjen fra Oslo. Aldri før har det vært løftet så mye papir i eldreomsorgen her som i de senere år. Store ressurskrevende anbudsprosesser, kvalitetsrevisjoner, bestiller-utfører-administrasjon og lignende krav stjeler ressurser fra pasientrettet arbeid, sier Marit Müller-Nilssen til Dagsavisen.

Hun påpeker at gigantbyråkratiet også er stikk i strid med Lotta-modellen i Danmark, som Frps eldrebyråd Sylvi Listhaug så gjerne vil kopiere.

– Der var jo kongstanken at alle brev først fikk en tur i søpla.

Behovet må avgjøre

Nok en gang er eldreomsorg blitt et hovedtema i en norsk valgkamp. Nok en gang er Frp i angrep, med Ap i forsvar.

– Det er et behov for å lovfeste eldres rett til å få dekket grunnleggende behov. Behovet, ikke ressurstilgangen må avgjøre hvilket hjelpetilbud som ytes, slår Marit Müller-Nilssen fast.

Hun er ingen hvem som helst i denne debatten: Lederen ved Kirkens Bymisjons Skovheim allsenter er utdannet sykepleier og har 22 år bak seg i eldreomsorgen. Og selv om hun er kritisk til Frp, får også statsminister Jens Stoltenberg klar beskjed: Aps «10.000 nye hender» ble for en stor del opptatt innenfor andre områder enn eldreomsorgen, viser en rapport fra forskningsstiftelsen SINTEF.

– Når det nå skal skaffes 12.000 årsverk, er det viktig at faglærte får brukt sin kompetanse ute hos beboerne. Først da vil det kunne skinne av en helhetlig eldreomsorg, sier Müller-Nilssen.

Må bryte «akkorden»

84 beboere bor «hjemme» hos Müller-Nilsen på Skovheim på Ekeberg, og får hjemmetjenester fra Oslo kommune. Det er lettere sagt enn gjort, i et system der det er bydelenes bestillerkontor som bestemmer hvilke tjenester de eldre faktisk skal få. Høyresidens valgfrihet er basert på en markedstenkning som binder tjenesteutøver til et vedtak, mener hun.

– Det kommer ofte i konflikt med ansattes ansvar for, og frihet til, å foreta situasjonsbestemte og faglige vurderinger. Spørsmålet om valgfrihet handler dypest sett om hvilken frihet man mener tjener pasienten og utviklingen av helsevesenet best.

For:

– Hvis du har i vedtaket ditt at du skal få smurt frokost, så er det det du får. Hvis det har skjedd noe i løpet av natten som gjør at du egentlig trenger helt annen hjelp, så får du ikke det. Med mindre hjemmehjelpen er erfaren, trosser vedtaket, bryter akkorden og gjør egne faglige vurderinger, sier Müller-Nilssen.

Dette er minstestandarden, kalt laveste effektive omsorgsnivå.

Ender i ambulanse

Kirkens Bymisjon driver fem sykehjem i Oslo, i tillegg til Skovheim allsenter. Her har Müller-Nilssen mange eksempler på at tjenestene ikke står i forhold til behov og at det kan være vanskelig å utløse endring i vedtak til mer omfattende omsorg. Selv ved akutte behov har beboere fått klar beskjed om åtte ukers saksbehandlingstid. Dermed ender det med ambulanse til sykehus i stedet – over 30 ganger fra Skovheim bare i år.

– Det store problemet er at man lar ting forbli uendret helt til det oppstår akutte situasjoner. Det forebyggende perspektivet er borte. Det er en omsorg som er lavest mulig, man gjør minst mulig, det er et minimumstilbud som gjør at man så vidt er innom. Det gis medisiner, smøres noen brødskiver… men overskuddet til å fange opp sykdomsutvikling og sette inn tiltak når det er nødvendig, er ikke der, sier Müller-Nilssen.

Slik ender eldre som svært mange andre pleietrengende: Som svingdørspasienter som skrives ut etter et døgn eller to, før det skjer noe akutt igjen.

Trenger gode statsråder

Frps forslag om en egen eldreminister avfeier hun, og mener eldre, som andre, trenger gode statsråder på ulike saksfelt: En god kulturminister som sikrer kunst- og kulturopplevelser. En god samferdselsminister, så de kommer seg ut og kan nyte livet. En kreativ inkluderingsminister som vil inkludere alle. Og en helseminister som ser helsevesenet i sin helhet og får slutt på at pleietrengende eldre er kasteballer mellom kommunal og statlig omsorg.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: