Publisert av: Bjørn Gunnar Lindalen | 8. juni 2010

Brudd på arbeidsmiljøloven tar flere liv i året enn drap


19 mennesker har mistet livet på arbeidsplassen så langt i år. Nå vil Økokrim skjerpe straffene og få Arbeidstilsynet til å politianmelde flere arbeidsgivere som setter de ansattes liv og helse i fare.

Dagsavisen 08.06 2010

Brudd på arbeidsmiljøloven tar flere liv i året enn drap. I gjennomsnitt er det en arbeidstaker i uka som ikke kommer hjem fra jobb. Det var overskriften da Økokrim i går lanserte boka «Arbeidsmiljøkriminalitet», som er skrevet av Rune Bård Hansen.

– Jeg mener Arbeidstilsynet må anmelde flere arbeidsgivere som setter arbeidstakernes liv og helse i fare. I dag anmeldes kun en brøkdel av de alvorlige tilfellene – stikk i strid med hva Direktoratet for Arbeidstilsynet selv har uttalt, sier Hansen.

Ifølge Arbeidstilsynet ble det i 2009 gitt 1.306 pålegg hvor det var fare for liv og helse på arbeidsplassen. 69 av sakene ble politianmeldt. Så langt i år er det gitt 406 pålegg, hvorav tre er anmeldt.

– Arbeidstilsynet har hatt for stort fokus på å samarbeide med bedriftene. Mange arbeidsgivere kan bli fristet til å tenke at det ikke er så farlig å utbedre sikkerheten hvis de bare får et pålegg. Jeg er redd denne praksisen gjør at arbeidsmiljøloven ikke får den allmennpreventive effekten den burde ha.

Hansen mener straffereaksjonene må skjerpes. Den strengeste straffen som er gitt for brudd på arbeidsmiljøloven, er 60 dagers ubetinget fengsel.

– Det er gitt mange høye bøter de siste årene, men fremdeles er de gjennomgående for lave. Bøtene må være så høye at overtredelser ikke vil lønne seg, sier Hansen.

Han tror den høye terskelen for å gi strenge straffer i slike saker, har kulturelle årsaker.

– På 50- og 60-tallet var det en form for aksept for at industrialisering og velstand medførte omkostnader, herunder også at arbeidstakere omkom eller ble alvorlig skadd. Dette tok man et oppgjør med gjennom arbeidsmiljøloven fra 1977. Men fremdeles befinner denne loven seg i en strafferettslig randsone.

Etterlyser bedre etterforskning

I boka har Hansen listet opp en rekke punkter der han kommer med forslag til hva som bør gjøres for å effektivisere kampen mot arbeidsmiljøkriminalitet:

1. Arbeidsmiljøloven bør gjennomgås med sikte på å avkriminalisere overtredelser som ikke har betydning for liv og helse. Straffansvaret bør forbeholdes de viktigste sikkerhetsbestemmelsene.

2. Arbeidsmiljøloven bør endres slik at Arbeidstilsynet får ubetinget plikt til å anmelde overtredelser som har medført alvorlig fare for liv og helse til politiet.

3. Arbeidstilsynet får adgang til å ilegge overtredelsesgebyr som administrativ sanksjon mot mindre alvorlige overtredelser.

Hansen mener også at det er rom for forbedring når det gjelder etterforskning av ulykker på arbeidsplassen.

– På enkelte steder i landet er kompetansen god og arbeidet tilfredsstillende, mens det andre steder er en lang vei å gå før etterforskningsarbeidet er godt nok. Jeg mener utvalgte etterforskere og politijurister i hvert politidistrikt bør ha ansvaret for arbeidsmiljøsaker. Da får de mulighet til å opparbeide seg den kompetansen som er nødvendig.

Støtte fra ministeren

Ingrid Finboe Svendsen, direktør i Arbeidstilsynet, mener boka til Hansen er viktig.

– Han har mange interessante synspunkter. Men vi mener stansing av arbeidsplasser er et effektivt virkemiddel fordi det koster bedriftene dyrt. Vi er opptatt av at vi skal anmelde når det er grunnlag for det. Og når det er brudd på et vedtak om stans, skal forholdet anmeldes. Hvis en ulykke medfører personskade eller død, er det en politisak.

Til kritikken fra Hansen om at Arbeidstilsynet har vært for opptatt av å samarbeide med bedriftene, sier Svendsen:

– Vi samarbeider ikke med bedriftene når vi er på tilsyn. Men vi skal veilede bedrifter og bransjer om lovens krav. Det er arbeidsgiver som har ansvaret for arbeidsmiljøet i virksomheten. Derfor er det viktig at de tar tak i problemene selv.

Justisminister Knut Storberget var også til stede på gårsdagens boklansering.

– Jeg er enig i at hardere straffer vil virke allmennpreventivt. Det har nok vært slik at vi ikke forbinder det som skjer på arbeidsplassen med kriminalitet. Den tankegangen må vi legge bort.

// //

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: