Publisert av: Bjørn Gunnar Lindalen | 14. juli 2013

Vips, så var skolen og helsestasjonen borte

De siste ukene har svenskene fått flere påminnelser om at økt privatisering kan bety mindre stabilitet. Private aktører kaster kortene når de ikke lenger får de overskudd de ønsker. Tilbake står forbausede elever og pasienter – og kommuner som må rydde opp.

Aftenposten 14.07 2013

Over 40.000 svensker er berørt av de siste ukenes nedleggelser. Samtidig innrømmer Stockholms borgerlige politikere at deres utsalg av offentlig virksomhet har vært en ren fadese. Nå er salget stoppet med øyeblikkelig virkning, og moderpartiet Moderaterna legger om denne delen av sin privatiseringspolitikk.

Mer om det senere – la oss først se på nedleggelsene:

– Behandlet oss som varer

Ved inngangen til sommeren levde 7000 svenske gymnaselever i uvisshet om hvor de skal gå på skole og hvilke fag de får til høsten. Privatskolen de har gått på, JB Education (tidligere John Bauer), er konkurs.

I juli har de fleste JB-skolene har fått nye eiere, men ikke alle. Elevenes hjemkommuner har ansvar for å rydde i flokene og sikre elevene ny skoleplass, men tidsnøden gjør det umulig å garantere alle elever den fagkombinasjonen de ønsker seg.

– JB behandlet oss som handelsvarer, alt dreide seg om penger. Vi fikk bare tre timer svensk i løpet av hele høsten. Slik vi forsto det, mente JB at det ville bli for dyrt å hente inn vikar, sier Oscar Berndtsson til Aftenposten. Han er tidligere elev ved JBs videregående skole i Stockholm.

Overetablering

I april varslet også det norskeide Praktiska gymnasiet at de innskrenker. Åtte skoler forsvinner. Det har vært en overetablering, elevkullene er blitt mindre, og de store konsernenes overskudd krymper. Flere enn JB og Praktiska kan komme til å legge ned skoler. Kommunale skoler som i sin tid ble utkonkurrert av private, må utvide eller etableres på nytt.

– Både avvikling og nyetablering av kommunale skoler er kostbare prosesser. En gigantisk sløsing med samfunnets ressurser, sier Mats Wingborg i Nettverket for en likeverdig skole.

Rett før sommerferien kom også nyheten om at selskapet Sensia legger ned seks av sine ti helsestasjoner. 32.000 pasienter må finne seg andre behandlere. Spesielt i Norrbotten er det for lite penger å hente, konkluderer det finske morselskapet Capman.

Billigsalget i Stockholm

Og så var det hovedstaden. De borgerlige politikerne som styrer Stockholm, har i flere år solgt kommunal virksomhet på billigsalg. Ansatte har fått kjøpe helse-, omsorgs- og førskolevirksomheter for en slikk og ingenting. Noen av dem har siden solgt videre til høystbydende, med klekkelig gevinst. Her er et utdrag av tabbelisten:

  • Kommunen solgte helsestasjonen Serafen til legene som jobbet der. Pris: 694.500 kroner. Legene solgte virksomheten videre for 20 millioner.
  • Kulturkrabatens førskoler ble solgt for drøyt 600.000 kroner. Etter 20 måneders drift hadde kjøperen en gevinst på 9,4 millioner.
  • Vantörs hjemmetjeneste ble solgt for knappe 70.000 kroner. Etter ni måneders drift oppga kjøperen en gevinst på fire millioner.

Virksomheter som ble solgt for tilsammen 3,4 millioner kroner, hadde en virkelig verdi på drøyt 80 millioner, ifølge Handelshögskolans beregninger. I mange tilfeller tok man bare betalt for inventar og PC-er og så helt bort fra verdien av pasientgrunnlag og kompetent personale.

Moderpartiet snur

Etter at de første salgene ble kjent ulovlige, justerte kommunen sin prissetting. Men heller ikke den nye markedsprismodellen har fungert.

I midten av juni erklærte Stockholms finansborgerråd Sten Nordin (Moderaterna) at salget stoppes med øyeblikkelig virkning. Kuvendingen er notert i partiledelsen, som nå har erklært at dette blir ny grunnpolicy for partiet som helhet, dog med rom for lokal variasjon.

Partiledelsen har også notert seg den synkende velgeroppslutningen i Stockholm – et fall fra 41 til 31 prosent på to år. Privatiseringsbråket er medvirkende årsak til tilbakegangen, tror statsviteren Jonas Hinnfors, professor ved Göteborgs universitet.

– Privatiseringen er jo en av partiets fanesaker, sier han.

Politikere og folk i utakt

Da privatiseringslovene kom på begynnelsen av det krisepregede 1990-tallet, var de heiet frem av velgerne. Siden har støtten sunket. Nå mener over 60 prosent av velgerne at det er galt å la private drive gevinstgivende business innen skattefinansiert helse, omsorg og skole. Også blant Moderaternas egne velgere mener en majoritet (54 prosent) at gevinstjegerne bør stoppes.

Men det kommer neppe til å skje. Den borgerlige regjeringen vil ikke. Om Sverige skulle få en rød eller rødgrønn regjering neste høst, blir dette ett av de store stridsspørsmålene. Miljöpartiet og Vänsterpartiet vil forby gevinstuttak. Socialdemokraterna vil begrense gevinsten, men ikke forby den. Kommunene skal selv få bestemme om de vil la nye private aktører få slippe til.

Moderaterna har ikke besvart Aftenpostens henvendelser om denne saken.

Publisert av: Bjørn Gunnar Lindalen | 13. mai 2013

Frp avlyste borgerlig Sverige-tur

Den borgerlige studieturen til Stockholm, hvor Knut Arild Hareide (KrF), Bård Hoksrud (Frp), Øyvind Halleraker (H) og Borghild Tenden (V) skulle delta, ble avlyst i siste liten.

 

Firepartiregjeringen henger i en syltynn tråd. Nylig avlyste Frp studieturen til Sverige fordi de var redde for å ikke få nok oppmerksomhet om egen samferdselspolitikk.

 

Dagsavisen 13.05 2013

 

Fire måneder før valget er stemningen mellom de fire borgerlige partiene spent. Både Venstre og KrF sier det lite sannsynlig med en firepartiregjering. Hvert parti må hele tida finne balansen mellom å markere seg selv og fremme det borgerlige prosjektet. En episode beskriver tydelig den spente stemningen mellom de fire partiene:

Frp droppet nylig å være med på en felles studietur med de fire partiene om samferdsel for heller å markere egen politikk. Like etter gikk Frp ut mot Høyre og kalte samferdselspolitikken deres «en bløff».

 

 

Ministermøte i Sverige

26. februar hadde, etter det Dagsavisen erfarer, de fire partiene blitt enige om å reise på en felles heldags studietur til Stockholm i Sverige for å lære om samferdselspolitikk. Det var gjort høytidelige avtaler med den svenske regjeringen og infrastrukturminister Catharina Elmsäter-Svärd, fra Moderaterna.

Målet med turen var å samsnakke den borgerlige samferdselspolitikken. Fraksjonslederne fra de fire partiene skulle være med: KrF-leder Knut Arild Hareide, Bård Hoksrud (Frp), Øyvind Halleraker (H), Borghild Tenden (V) og flere politiske rådgivere.

De fire partiene skulle blant annet lære av svenskene om OPS – offentlig-privat-samarbeid – som de borgerlige mener vil gjøre veiutbygging raskere og billigere.

 

 

Overrasket over avlysning

Men så, bare to dager før den lenge planlagte turen, melder Fremskrittspartiet avbud. De blir ikke med. De andre partiene blir etter det Dagsavisen erfarer svært overrasket.

Avgjørelsen ble tatt på et gruppestyremøte i Fremskrittspartiet. Kort tid før dette hadde Frp bestemt seg for å kjøre en hardere tone overfor de andre partiene, for tydeligere å vise fram sin egen politikk. Frp-nestleder Per Sandberg var ute på TV 2 og proklamerte at Frp måtte markere seg før valget og ikke bare «sparke småstein».

Avgjørelsen kom bardust på de andre i reisefølget.

– Det var svært overraskende. Samferdsel var tydeligvis så viktig for Fremskrittspartiet at de ikke kunne risikere å dele glansen med andre partier, sier en sentral kilde fra et av de andre partiene til Dagsavisen.

En annen kilde forteller at Frp var mest opptatt av å få fram egen samferdselspolitikk, og ikke knytte seg for tett opp til de andre partiene.

 

 

Frp går ut mot Høyre

Da Frp avlyste turen til Sverige skal sentrumspartiene ha vært lystne på å reise sammen med Høyre. De tre partiene kjenner hverandre godt fra Bondevik II-regjeringen. Men Høyre skal ha blitt bekymret for hvilke signaler det ville sendt ut om sentrum-høyre dro på tur uten Frp.

Dermed trakk også Høyre seg, og turen gikk i vasken. En kilde sier at Høyre var mest skuffet over at samarbeidsturen gikk i vasken fordi det var de som hadde tatt initiativ til turen.

En annen kilde Dagsavisen har snakket med mener hendelsen viser hvor spent forholdet mellom de fire borgerlige partiene er, og hvilken spagat partiene står i – mellom å vise fram eget parti og samkjøre den borgerlige firkløveren.

Noen uker senere gikk Fremskrittspartiets Bård Hoksrud ut på Dagsrevyen og advarte mot at Høyre bløffet i samferdselspolitikken. Saken var hovedoppslag i Dagsrevyen 18. mars.

 

 

– Ikke noe hokuspokus

Stortingsrepresentant Bård Hoksrud (Frp) bekrefter at turen var planlagt og at det var lagt inn møter med den svenske regjeringen. På spørsmål om hvorfor turen ble avlyst, sier han:

– Etter at jeg fikk vite hva programmet inneholdt så jeg ikke noen behov for å bruke en dag i Sverige for blant annet å høre om OPS-finansiering, som jeg kjenner godt til fra før. Så det, sammen med at det ikke passet så veldig godt, gjorde at vi ikke ble med på turen.

– Det var gjort avtale med den svenske regjeringen og Sveriges infrastrukturminister. Hva ble gitt som begrunnelse for at det ikke ble noen tur?

– Nei, vi sa bare at det ikke ble noen tur. Det var ikke noe mer hokuspokus enn det, sier Hoksrud.

 

 

Dysser ned dramatikken

Stortingsrepresentant Borghild Tenden (V) synes det er dumt at turen ikke ble gjennomført.

– Jeg synes programmet virket interessent. Men så fikk jeg beskjed om at den var avlyst, sier hun.

Tenden vet ikke hvorfor turen gikk i vasken, men synes det er synd om Frp avlyste den fordi de ville markere seg selv på samferdsel. Høyres Øyvind Halleraker vil ikke kommentere saken, og henviser til kommunikasjonssjef Sigbjørn Aanes for svar.

– Vi var kjent med turen, men den ble avlyst. Det er sånt som skjer, og er helt udramatisk, sier Aanes.

– Hva synes du om at Frp avlyste?

– Det har jeg ingen kommentar til, sier Aanes.

Onsdag meldte NRK at nestlederne i Høyre og Frp har hatt hemmelige møter utenfor Stortinget i mer enn halvannet år. Formålet har vært å forberede seg til regjeringssamarbeid. KrF og Venstre har ikke fått være med. KrF-leder Knut Arild Hareide mener Høyre bør informere om denne typen møter dersom de ønsker å bygge tillit.

Publisert av: Bjørn Gunnar Lindalen | 10. mai 2013

Borgerlig flertall blant norske journalister

Etter mange år med rødgrønt flertall blant norske journalister, har vinden nå snudd mot borgerlige side. Men den store vinneren er Miljøpartiet De Grønne.

 

Aftenposten 09.05 2013

 

Norske journalisters støtte til venstresiden i norsk politikk har vært en dårlig skjult hemmelighet i en årrekke. I alle fall har det vært resultatet når professor Frank Aarebrot ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, har lagt frem sine årlige undersøkelser om hva journalistene ville ha stemt hvis det hadde vært valg i dag.

Under første dag av Nordiske Mediedager torsdag, kunne imidlertid Aarebrot legge frem nye tall som viste at den politiske vinden nå har snudd i pressen.

– For første gang i målingens historie, siden 1999 har de rødgrønne mistet flertallet blant norske journalister. Nå er det i stedet et blått flertall, sier Aarebrot. Han velger da å definere Miljøpartiet De Grønne som et ikke-sosialistisk parti.

 

85 seter

Hvis journalistene hadde fått bestemme fordelingen på Stortinget, hadde de rødgrønne hatt 84 mandater, mens den borgerlige siden ville hatt 85 representanter.

Sammenlignet med 2012 hadde Arbeiderpartiet 66 mandater, nå har dette sunket til 56. Høyre har økt sin andel fra

41 til 45, mens Venstre har fått fire flere mandater.

 

Dramatisk

– Det som er verdt å merke seg, er at Miljøpartier De Grønne kommer durende inn som et hurtigtog inn blant journalistenes rekker. Dette er en veldig dramatisk inngang blant journalistene. Partiet ville i dag fått elleve representanter på Stortinget, og dermed kommet i en vippeposisjon, sier Aarebrot.

I Sverige har dette allerede skjedd forlengst. Der har tilsvarende undersøkelser vist at 44 prosent av svenske journalister oppgir at Miljøpartiet De Grønne er det partiet de ville ha stemme på.

– Vi er fortsatt langt igjen dit, men jeg har aldri sett at lite parti har kommet susende sånn inn fra intet og slått knockout både på KrF, Sp, og Frp, sier Aarebrot.

 

Redaktørenes syn

Situasjonen er bortimot den samme blant norske redaktører. Hadde bare redaktørene fått bestemme hvordan Stortinget skulle se ut, hadde Arbeiderpartiet hatt 77 mandater, mens Høyre fått 52. Likevel hadde det vært et knapt borgerlig flertall.

– De rødgrønne ville nok hatt noe større vinnermuligheter hvis redaktørene hadde fått bestemme. Men blant redaktørene får Miljøpartiet kun hatt én representant på Stortinget og det er fra Oslo, sier Aarebrot.

Han mener spenningen ligger i om Miljøpartiet De Grønne definerer seg som et rødgrønt parti eller et borgerlig parti.

Så konkret vil ikke Hanne Marcussen, leder av Miljøpartiet De Grønne, være.

 

Uavhengig

– Vi ønsker ikke være noe av delene, vi er et blokkuavhengig parti. Vi støtter den regjeringen som er villig til å gi oss mest på klima og miljøpolitikk, sier Marcussen til Aftenposten.

Hun synes det er stor stas at partiet er blitt et populært parti også blant journalistene.

– Vi har vært flinke til å vise at vi er mer enn et ett-saksparti. Jeg tror denne oppsvingen i pressen henger sammen med at mange journalister er opptatt av samfunns- og miljøspørsmål, i enda større grad enn befolkningen ellers, sier hun.

 

Beskytte

Kaia Storvik, sjefredaktør i Dagsavisen tror journalisters tradisjonelle tilhørighet til Arbeiderpartiet skyldes hensynet til bransjen.

– Jeg tror litt av forklaringen er at mange journalister er opptatt av å bevare arbeidsplassene sine, og derfor heller mot rødt. I alle fall når vi hører hvordan høyresiden vil legge ned mange av arbeidsplassene våre hvis de kommer i regjeringsposisjon, sier Storvik.

For undersøkelsen fra professor Frank Aarebrot viser nemlig at blått flertall til tross, så vil både journalister og redaktører fortsatt helst ha Jens Stoltenberg som statsminister.

 

Publisert av: Bjørn Gunnar Lindalen | 29. april 2013

Regjeringen gir 750 millioner til skogsektoren

Regjeringen vil bruke 750 millioner kroner i en tiltakspakke for skogsektoren.

 

Dagsavisen 29.04 2013.

 

Det kom fram da regjeringen mandag presenterte sin tiltakspakke for treforedlingsindustrien.

250 millioner går til å gi mer konkurransedyktige transportkostnader for skogindustrien og til forskning og utvikling for å skape trebaserte produkter. 500 millioner kroner går til en kapitalutvidelse i Investinor, øremerket for investeringer i skog- og trenæringene.

 

Utbygging av kaier

– Vi hadde møte med skogsektoren for få uker siden. De foreslåtte tiltakene er i tråd med det skogsektoren trakk fram som viktig for framtidig verdiskaping, sier landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum.

Regjeringen setter av 75 millioner kroner over Landbruks- og matdepartementets budsjett. Midlene fordeles med 30 millioner til utbygging av kaier, 30 millioner til modernisering av eksisterende skogsveinett og 15 millioner kroner til utviklingstiltak for mer trebruk.

 

Tyngre vogntog

Regjeringen vil også øke tillatt totalvekt på tømmervogntog fra 56 til 60 tonn, og foreslår 100 millioner kroner over Samferdselsdepartementets budsjett til utbedring av flaskehalser og veikartlegging.

– Mer kostnadseffektive transporter og utjevning av konkurranseforskjeller overfor utenlandske aktører er svært viktig for treforedlingsindustrien. Sammen med økt lengde vil økt tillatt totalvekt gi næringen betydelig reduserte kostnader, sier samferdselsminister Marit Arnstad.

 

Lav lønnsomhet

Over Nærings- og handelsdepartementets budsjett foreslås det å bevilge 75 millioner kroner til tiltak for å stimulere til økt forsknings- og utviklingsaktivitet i hele skogsektoren.

I tillegg gir regjeringen 500 millioner kroner til Investinor, som gir mulighet for strategiske statlige investeringer i skog- og trenæringene.

Industrien har lenge slitt med lav lønnsomhet, og det har vært flere nedleggelser de siste årene.

Skogbruk og trebasert industri har om lag 25.000 sysselsatte i Norge.

Publisert av: Bjørn Gunnar Lindalen | 7. mars 2013

– Amerikanere bak tortur-nettverk i Irak

Den daværende amerikanske forsvarsministeren Donald Rumsfeld hilser på amerikanske soldater i Irak i 2005. Generalløytnant David Petraeus var også til stede.

Aftenposten 06.03 2013

Pentagon sendte en amerikansk veteran fra de «skitne krigene» i Mellom-Amerika til å lede de irakiske politienhetene som satte opp tortursentrene. Det avslører den britiske avisen The Guardian, som sammen med BBC Arabic har brukt 15 måneder på å grave frem saken.

Dersom opplysningene stemmer, er det første gang amerikanske utsendinger impliseres i de grove bruddene på menneskerettighetene politistyrkene i Irak sto bak under den amerikanske okkupasjonen.

Den omtalte veteranen er oberst James Steele, som var 58 år og pensjonert fra spesialstyrkene da daværende forsvarsminister Donald Rumsfeld ba ham om hjelp til å slå ned på et sunnimuslimsk opprør i Irak.

Politi og milits

Pentagon hadde på det tidspunktet opphevet forbudet mot at shiamuslimske militser skulle delta i sikkerhetsstyrkene, og et økende antall medlemmer i politiets spesialstyrker kom nettopp fra slike voldelige grupper. Det var på disse hemmelige sentrene den grusomste torturen under den amerikanske invasjonen ble utført, noe som bidro til å føre landet ut i fullskala borgerkrig, skriver The Guardian.

Sammen med Steele jobbet en annen pensjonert oberst, James H. Coffman. Det ble brukt millioner av amerikanske dollar på å sette opp interneringssentrene, og Coffman rapporterte direkte til general David Petraeus, som ble sendt til Irak i juni 2004 for å organisere og trene de nye irakiske sikkerhetsstyrkene. Steele rapporterte på sin side direkte til Rumsfeld.

General David Petraeus knyttes dermed også til disse forbrytelsene. Han gikk i november i fjor av som CIA-sjef etter en sexskandale.

Her kan du se dokumentarfilmen om Steele.

– Alle former for tortur

BBC og The Guardian har snakket med en rekke amerikanske og irakiske vitner, som general Muntadher al-Samari. Han samarbeidet med Steele og Coffman i et år mens sentrene ble satt opp. – Jeg så dem aldri hver for seg i løpet av de 40 eller 50 gangene jeg så dem inne i interneringssentrene. De kjente til alt som skjedde der, torturen…. de mest grusomme former for tortur.

Det er første gang Samari snakker om USAs rolle, og han hevder at hvert enkelt senter hadde sin egen avhørskomité. Den besto av en offiser og åtte som utførte forhør.

– Komiteen ville bruke alle former for tortur for å fangen til å tilstå, som elektrisitet, henge ham opp ned eller trekke ut neglene.

Det finnes ingen bevis på at Steele eller Coffman selv utførte tortur, bare at de var på stedene der det ble gjort.

Wikileaks

Avsløringene har utgangspunkt i WikiLeaks-dokumentene lekket av den amerikanske soldaten Bradley Manning. Dokumentene beskriver hundrevis av tilfeller der amerikanske soldater kom over torturerte fanger i interneringssentrene drevet av irakiske politistyrker.

Fotografen Gilles Perres forteller at han kom over Steele da han var på jobb for The New York Times og besøkte et interneringssenter som var satt opp i et bibliotek.

– Vi var i et rom i biblioteket og intervjuet Steele, og da jeg så meg rundt, var det blod overalt.

Reporteren Peter Maass var på jobb sammen med fotografen, og han forteller at under intervjuet kunne man høre grusomme smerteskrik.

Samme mønster

Her er en reportasje Maass skrev fra Irak i 2005, der han blandt annet beskriver den tette forbindelsen mellom Steele og den irakiske generalen Adnan Thabit, som ledet den 5000 mann store fryktede spesialkommandoen som drev systematisk tortur. I dag sier Thabit at amerikanerne visste om alt som skjedde.

– Vi fikk til og med noe av opplysningene om fangene fra dem, sier han.

The Guardian skriver at mønsteret i Irak ligner de veldokumenterte bruddene på menneskerettighetene utført av amerikanskstøttede paramilitære grupper i Mellom-Amerika på 80-tallet. James Steele ledet da en spesialgruppe som trente opp El Salvadors sikkerhetsstyrker i hvordan de skulle slå ned opprør.

Steele vil ikke kommentere saken ovenfor The Guardian. Han har tidligere benektet å være involvert i tortur, og hevdet at han er motstander av brudd på menneskerettighetene.

Publisert av: Bjørn Gunnar Lindalen | 6. mars 2013

Finn ut om du er registrert som medlem eller tilhørig i Den norske kirke.

Mange er medlem av Statskirken uten at de eller foreldrene deres har meld dem inn. Finn ut om du er registrert som medlem eller tilhørig i Den norske kirke.

Publisert av: Bjørn Gunnar Lindalen | 25. januar 2013

H&M stemples som etikkversting!

Miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender mener H&M har lite grunn til å være stolte over sitt etikkarbeid i året som har gått.

Aftenposten 25.01 2013.

Siden 2003 har Framtiden i våre hender (FIVH) hvert år kåret «Årets etikkversting» blant selskapene de mener har lite grunn til å være stolte over sitt etikkarbeid i året som har gått, ut fra kriterier som lønns- og arbeidsforhold for ansatte, miljøsatsing og menneskerettigheter.

For 2012 er det altså kleskjeden som svært mange nordmenn handler hos som får stempelet.

Ifølge organisasjonen tjener H&M godt på billig arbeidskraft i Asia, uten å gjøre nok for å sikre tekstilarbeiderne en anstendig lønn.

– Hovedgrunnen til at vi trekker frem H&M er at de er den største i bransjen, og de representerer den forretningsmodellen i bransjen som vi mener er veldig usunn: Det er først og fremst basert på at man skal selge folk mest mulig klær, tjene mest mulig penger på det, og holde en minimumsetikk som i stor grad er basert på at man ikke ønsker et ansvar for selve produksjonsforholdene, sier leder i Framtiden i våre hender, Arild Hermstad.

 

– Tre kroner timen

H&M var i hardt vær i fjor høst, etter at det svenske dokumentarprogrammet «Kalle Fakta» avslørte at fabrikker i Bangladesh og Kambodsja, som produserer klesgigantens klær, betaler arbeiderne 3 kroner timen. De jobber dessuten opp mot 80 timer i uken, og må likevel ta opp lån med høye renter for å skaffe seg mat. Mange besvimer mens de jobber på fabrikkene

– H&M har for eksempel uttalt at de bare driver med salg av klær og at produksjonen ikke gjøres av dem, men av andre. Det synes vi er en ganske grov ansvarsfraskrivelse. Vi mener at et så stort selskap som bruker så mye penger på markedsføring og bruker kjente folk til å vise frem klærne deres, også burde vise fram bilder av folkene som lager klærne deres og være stolte av dem og deres arbeidsforhold. Og de bør i hvert fall være såpass bekjent av de fabrikkene som brukes, at de kan oppgi dem til omverdenen, sier Hermstad.

 

– Noen er flinkere enn andre

– Men gjelder ikke dette store deler av klesbransjen? Hvorfor trekker dere frem H&M som «versting»?

– Det gjelder ikke hele klesbransjen, noen er flinkere enn andre. Noen har for eksempel åpne leverandørlister, men H&M er ikke blant dem, svarer Hermstad.

Han mener at jo større og mer profitabel et selskap er, jo større ansvar har bedriften for å sørge for gode arbeidsforhold.

– H&M har alle muligheter til å gjøre dette. De vil likevel tjene nok penger, og resten av bransjen vil få store problemer med å fortsette den uholdbare politikken man har når det gjelder arbeidsforhold for ansatte. H&M sitter med store muligheter til å få en slutt på de dårlige arbeidsforholdene i tekstilbransjen hvis de gjør de rette tingene, sier Hermstad.

Aftenposten har kontaktet H&M for å gi dem anledning til å svare på kritikken, og sendt over en rekke spørsmål til selskapet, blant annet om hva som gjøres for å øke lønnsnivået for tekstilarbeiderne og styrke deres faglige rettigheter. H&M ønsker imidlertid ikke å svare på disse.

– Vi kjenner oss ikke igjen i det bildet Framtiden i Våre Hender presenterer av oss, og velger derfor ikke å kommentere rundt denne kåringen, skriver Kristin Fjeld, som er presseansvarlig i H&M Norge.

 

– Skal bli bedre

– Vi er nødt til å se tekstilarbeidernes lønn i lys av hva andre i landet tjener, uten at jeg vil bruke det som en unnskyldning for minstelønnen, sa Helena Helmersson, H&Ms direktør for etikk og samfunnsvar, da hun var i Oslo i november.

Hun bedyret da at selskapet skal forbedre tekstilarbeidernes lønns- og arbeidsforhold. Ikke i morgen, men på sikt:

– Vi vil styrke dialogen mellom arbeidstagere og ledelsen ved flere av våre fabrikker. Slik vil arbeidere bli lært opp til selv å forhandle om bedre betingelser, sa Helmersson til Aftenposten.

– Vi skal bli bedre, selv om det vil ta noe tid.

 

Roser H&M

Thomas Laudal, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger, undersøkte i sin doktorgradsavhandling i 2011 om klesbransjen tar samfunnsansvar og i hvilken grad flotte ord på papiret faktisk bli fulgt opp.

Laudal tok for seg åtte store internasjonale konsern, med et årlig salg på mellom 450 millioner og 10,5 milliarder Euro – deriblant H&M. Ut fra kriterier som bidrag til helse- og utdanningsprosjekter, organisasjonsfrihet for ansatte og hvorvidt man hadde et system for varslere, konkluderte han med at H&M tar samfunnsansvar og satser på å bedre arbeidsforholdene for ansatte.

– Konsernene som har 60-70 milliarder i omsetning har enormt mange leverandører, de kan aldri garantere at de ikke har noen fabrikker som har barnearbeid og svin på skogen. Det er mange andre bedrifter som er mye verre enn H&M, de er vel blant de som bruker mest ressurser på å få oversikt over hvordan de kan være samfunnsansvarlige, og gjøre noe med det også, sier Laudal.

Statsviteren fant i sine undersøkelser at hele bransjen sliter med elendige arbeidsforhold på sine fabrikker, og han sier dette er et spesielt problem for klesbransjen.

 

Ministeren møtte H&M

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV) har også ansvar for forbrukerspørsmå. Under H&M-direktør Helmerssons Oslo-besøk i fjor høst hadde hun møte med Helmersson og andre representanter for tekstilbransjen for å få mer informasjon om hva de gjør for å forbedre forholdene for sine medarbeidere.  Ministeren utfordret den gang H&M til å sette tidsfrister, og sa at hun gjerne vil møte dem igjen om seks måneder for å få dokumentert at forholdene for arbeiderne er bedret.

Grønn Hverdag har nå fått midler av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet til å kartlegge hvordan klesbransjen arbeider med miljø og etikk i sine leverandørkjeder, opplyser departementet fredag.

Målet med en slik undersøkelse er å gjøre det enklere for forbrukerne å gjøre etiske valg.

 

Flere «verstinger»

Tilbake til Fremtiden i våre hender og deres kåring: Også andre store selskap er med på «verstinglisten».

Miljøorganisasjonen har gitt andreplassen til Green Resources. Ifølge Fremtiden i våre hender har selskapet «kjøpt opp enorme landområder i Afrika. Her vil de tjene penger på å bygge opp store treplantasjer som de igjen skal selge klimakvoter fra. Problemet er bare at plantasjene rammer både biomangfoldet og lokalbefolkningen, som flere steder har fått sitt livsgrunnlag ødelagt».

Daglig leder Mads Asprem i Green Resources har en annen oppfatning:

– Dette er løgn. Vi bidrar mange steder til å øke biomangfoldet, og vi skaper arbeidsplasser i områder hvor det ikke er betalt arbeid. Vi skaper utvikling og bekjemper fattigdom i de områdene hvor vi opererer. Vi er ledende i Afrika innen FSC-sertifisering av skog, som er verdens mest ledende og mest krevende sertifiseringssystem for skogvirksomhet, sier Asprem.

 

– Investerer i diktatorstater

På tredjeplass på Fremtiden i våre henders liste er Telenor – «for sine kritikkverdige investeringer i diktatorstatene Usbekistan, Kirgisistan, Kasakhstan, Georgia og Tadsjikistan», ifølge oversikten fra miljøorganisasjonen.

– Gjennom sitt  eierskap på  35 prosent i telekjempen VimpelCom har Telenor investert millioner av kroner i de autoritære regimene hvor mobilselskaper brukes som sentrale verktøy for politi- og sikkerhetstjenester som overvåker og avlytter befolkningen, spionerer på og forfølger opposisjonelle, menneskerettighetsforkjempere, fagforeningsledere og journalister, heter det i meldingen fra Fremtiden i våre hender.

Telenors kommunikasjonssjef Tor Odland sier at selskapet ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen «etikkversting».

– Vi har dokumentert gjennom en årrekke at  utbygging av mobilkommunikasjon har positiv sosioøkonomisk effekt og skaper større åpenhet, som er med på å fremme sentrale menneskerettigheter i mange land. På den andre siden skaper den samme teknologien også utfordringer, i det den kan misbrukes til blant annet overvåking av politiske motstandere og bidra til brudd på menneskerettighetene. Dette er en problemstilling Telenor arbeider aktivt med. Vi har tatt opp menneskerettighetsspørsmålene med VimpelCom gjennom både styrende organer og i egne møter, sier Odland.

 

Publisert av: Bjørn Gunnar Lindalen | 30. desember 2012

2012 til vurdering

The WordPress.com stats helper monkeys prepared a 2012 annual report for this blog.

Her er et utdrag:

600 people reached the top of Mt. Everest in 2012. This blog got about 3 300 views in 2012. If every person who reached the top of Mt. Everest viewed this blog, it would have taken 6 years to get that many views.

Click here to see the complete report.

Publisert av: Bjørn Gunnar Lindalen | 30. desember 2012

Israelske soldater nekter å tie

Israelske soldater

OVERGREP: Menneskerettighetsorganisasjoner har opp gjennom årene rapportert om overgrep begått av israelske soldater i de okkuperte områdene. Nå gjør israelske soldater det samme.

 

30.12 2012 http://www.abcnyheter.no/

 

Stadig flere israelske soldater nekter å tie om overgrepene de har vært vitne til og mener at det er på høy tid at verden får vite.

 

Menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty International har i årevis skrevet rapporter om palestinernes hverdag under israelsk okkupasjon og fortalt om daglige overgrep begått av israelske soldater.

– Israelere flest aner ikke hva soldatene egentlig holder på med i de okkuperte områdene, konstaterer Yehuda Shaul.

 

Breaking the Silence

Sammen med en gruppe medsoldater grunnla den tidligere sersjanten i 2004 organisasjonen Breaking the Silence for å fortelle om hva de hadde vært med på og vitne til.

Shaul ble selv rystet over det han opplevde under militærtjenesten og begynte i all hemmelighet å forsyne den israelske menneskerettsorganisasjonen B’Tselem med rapporter.

– Men mange israelere velger å lukke øynene for slike rapporter, og det var derfor vi bestemte oss for å starte en organisasjon som kunne bringe krigen hjem til dem, forteller han.

Les også: – Islamske fundamentalister vil først ta Israel, så Europa

 

Okkupasjonens sanne ansikt

Det begynte som en utstilling av bilder soldatene selv hadde tatt i Hebron. Bildene viste okkupasjonens sanne ansikt, den daglige trakassering og ydmykelse av palestinerne i byen og soldatenes brutalitet.

– Hjemme ble vi stemplet som landssvikere, reaksjonene var voldsomme. Men du vet, vi var jo soldater, vi var vant til strid, forteller Shaul smilende.

Hundrevis av soldater har siden stått fram og fortalt, men fortsatt lar Shaul seg sjokkere over det han får høre. Særlig ille mener han Israels militæroffensiv mot Gazastripen for snart fire år siden var, der nærmere 1.400 palestinere ble drept. Det store flertallet av dem var sivile, blant dem over 300 barn.

– Jeg trodde ikke mine egne ører da jeg begynte å intervjue soldatene som hadde deltatt i Gaza-operasjonen, sier han.

Les også: – Abbas representerer ikke sin egen kone engang

 

Levde i en boble

Selv vokste Shaul opp i Jerusalem, i en familie bestående av amerikanske sionister godt ute på høyresiden.

– Jeg vokste opp i en boble og var vel som israelske ungdommer flest. Plutselig befant jeg meg i Hebron iført soldatuniform, bak et maskingevær som spyttet ut 88 granater i minuttet, som traff mål over 2 kilometer unna og som drepte alt innenfor en radius av åtte meter fra nedslaget. Hver gang jeg trakk av håpet og ba jeg om at jeg ikke måtte treffe noen, forteller han.

– Vi hadde klar ordre om ikke å stanse bosetterne fra å angripe palestinere, det hele virket helt meningsløst og både jeg og flere andre soldater ble veldig frustrert, forteller Shaul.

Vendepunktet for ham selv kom da han ble vitne til at medsoldater vandaliserte en palestinsk klinikk, raserte inventaret og griset ned veggene med ekskrementer og skjellsord.

– For første gang kom jeg ut av boblen, og jeg følte meg helt elendig, forteller han.

Les også: Mener spredning av israelske bosettere er en menneskerett

 

Bygger på myter

Shaul mener at det er på høy tid å utfordre det israelske forsvarets posisjon i samfunnet, som han mener bygger på myter.

– Den største løgnen av alle i israelsk politikk er at alle israelere tjenestegjør i forsvaret. Under halvparten av dem som skulle ha avtjent verneplikt, gjør det. Og av dem som tjenestegjør er det kanskje bare 5 prosent som er stridende soldater, sier han.

– Men folks oppfatning av at alle tjenestegjør, bidrar til å gi forsvaret den posisjonen de har, mener Shaul.

 

Enkelt

Den tettbygde sersjanten har lite til overs for dagens makthavere i Israel.

– Dette er ingen svart/hvit konflikt, men okkupasjonen er det. Det er vi som okkuperer dem, så enkelt er det, sier han.

– Folk som statsminister Benjamin sidestiller Israels rett til å okkupere palestinerne, med Israels rett til å eksistere. Dette er ikke sionisme. Dersom sionisme er å ta friheten fra et helt folk, så er jeg en antisionist, sier han.

 

Fakta om Breaking the Silence:

* Israelsk organisasjon grunnlagt av soldater og veteraner i 2004.

* Dokumenterer soldatenes hverdag i de okkuperte palestinske områdene, blant annet gjennom fotoutstillinger.

* Samler inn vitneforklaringer om overgrep fra soldater.

* Har som uttalt mål å tvinge det israelske samfunnet til å se okkupasjonens virkelighet.

* Har avdekket overgrep, sjikanering og nedverdigende behandling av palestinerne, plyndring og ødeleggelse av palestinsk eiendom og bruk av sivile som menneskelige skjold.

* Israelske myndigheter har gått hardt ut mot organisasjonen, som støttes økonomisk av EU, Storbritannia, Nederland, Spania med flere

Publisert av: Bjørn Gunnar Lindalen | 25. oktober 2012

Mytebølgen

Ali Esbati skriver i Dagsavisen Nye Meninger 25.10 2012 om de falske fortellingene om at Norge er en trygdenasjon. 

 

«De samme falske fortellingene om «trygdenasjonen» Norge skyller over oss igjen og igjen.

«Trygdeutgiftene eksploderer i statsbudsjettet – har vi fått det for godt når hver femte i arbeidsfør alder går på trygd?» Slik presenterte NRK tema for «Debatten» den 11. oktober. Dette ble blant annet foranlediget av et utspill fra NHOs Stein Lier-Hansen. I Vårt Land kunne vi lese at «stadig færre i dag er på jobb» og at «i løpet av den rødgrønne regjeringens regime har folketrygden nærmest eksplodert». «De rødgrønne bruker 50 prosent mer på trygd», roper avisen ut, og Lier-Hansen understreker at dette er en «håpløs utvikling».

Vel, den virkelig håpløse utviklingen er at disse resirkulerte mytene og faktoidene oftere og oftere får legge premissene for debatten.

I virkeligheten er realveksten i folketrygdens utgifter mellom 2005 og budsjettet for 2013 på cirka 22 prosent. 70 prosent av denne økningen skyldes økte utbetalinger av alderspensjon. I samme periode har realveksten i fastlands-BNP vært på cirka 23 prosent. Enda mer misvisende blir det når NHO (på Twitter) skriver at «trygdede får en stadig større del av kaka». Statsbudsjettets utgifter til all «sosial beskyttelse» i 2011 tilsvarte omtrent 23 prosent av fastlands-BNP («kaka»). Det er cirka ett prosentpoeng høyere enn for ti år siden. Regner man uten kostnader for alderdom, ligger tallet på samme nivå som for ti år siden. Det er mildt sagt språklig nyskapende å kalle dette for en «eksplosjon».

Med påstander om «stadig færre på jobb» avanserer debatten fra å være misvisende til å bli nærmest bisarr. I absolutte tall er det en dramatisk økning av antallet som er på jobb i Norge – 320.000 flere de siste sju årene. Andelen av befolkningen i alderen 25-64 som var sysselsatt var også noe høyere i 2011 enn i 2005, til tross for en finanskrise der imellom. Artig nok er dette en reprise fra NHO, av et triks de har prøvd på før. I forbindelse med sin årskonferanse i fjor ville de diskutere «trygdebølgen» ut fra påstanden at «en stadig større andel av befolkningen er utenfor arbeidslivet». Et problematisk utgangspunkt, ettersom en stadig mindre andel av befolkningen er utenfor arbeidslivet, sammenlignet med både 90-tallet, 80-tallet og 70-tallet, slik blant annet SSB kunne påpeke.

Hva så med NRKs påstand om at «hver femte i arbeidsfør alder går på trygd»? Det er litt over 18 prosent av befolkningen som mottar ytelser i form av sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon. Det er noe annet enn å permanent «gå på trygd». En stor del handler om støtte for å klare seg når man midlertidig ikke kan jobbe eller når man prøver å komme seg inn igjen på arbeidsmarkedet. Andelen som mottar disse ytelsene har vært stabil de siste ti årene.

Ingenting av dette er uansett en indikasjon på at «vi» – uklart om det er friske eller syke som menes – «har fått det for godt».

I Norge er det altså færre som står utenfor arbeidsmarkedet enn i andre land. Men i sammenligning med andre land er det flere her som mottar økonomisk støtte, dersom de tilhører den gruppen, det vil si av en eller annen grunn har måttet stå utenfor arbeidsmarkedet i kortere eller lengre perioder.

Dette, kan man mene, er et tegn på at velferdsordningene fungerer – og gir gode resultater. Men det er et helt annet bilde vi repetitivt mates med. Når NTB produserer en artikkel med overskriften «Nordmenn er verdens mest trygdede» (og regner inn så vel alderspensjon som svangerskapspermisjon), får som vanlig en økonomiprofessor alene kommentere tallene, denne gangen Kjell Vaage. «Etter at Sverige og Nederland har klart å snu trenden, har Norge havnet på verdenstoppen både i andelen uføre og i sykefravær», sier professoren, uten å nevne det høye norske sysselsettingsnivået.

Vi får heller ikke vite at man i det høyrestyrte Sverige har «snudd trenden», gjennom rett og slett å nekte nesten alle som trenger det tilgang til uførepensjon. I stedet tvinges syke mennesker, som ikke kan jobbe, til å søke på jobber som ikke finnes. Nye tall viser at det bare er to prosent av de langtidssyke som har blitt utsatt for denne hardhendte behandlingen, som et halvår senere har funnet en vanlig jobb. Mange blir dermed avhengige av partner eller slekt, andre tvinges til å søke sosialstønad – en ytelse som, i motsetning til i Norge, har økt kraftig. I Sverige er arbeidsløsheten høyere og sysselsettingsandelen lavere enn da høyreregjeringen tok over. Derimot har man ganske riktig «spart» milliarder på syke og arbeidsledige, og gitt pengene i skattelette til dem som er friske og rike.

Det er denne «trenden» som venter bak mytebølgen. Norge bør prøve å unngå den.

Perspektiv […]»

« Newer Posts - Older Posts »

Kategorier